• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiv

  • Nylige innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med blant 53 andre abonnenter
  • bloglovin
  • Bloggurat

Pause

Måtte ha en pause fra alt.

Ble dumpet. Igjen.

Verden falt sammen og lyspunktene forsvant.

Jeg gråter igjen. For første gang på 9-10 måneder gråter jeg igjen.

Store, tunge tårer. Godt, og vondt.

Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

6 kommentarer

  1. Dora

     /  19. november 2013

    Noen ganger er det skikkelig godt å kunne gråte…
    *klem*

    Svar
  2. Sara

     /  19. november 2013

    Så utrolig trist :(
    Håper det går bra med deg, og at ting ordner seg etterhvert..

    Svar
  3. MLB

     /  19. november 2013

    Huff så trist.
    Håper det går bra med deg!

    Svar

Legg igjen en kommentar