• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Bulimi

Fra IKS.no:

Overspisingen kan være alt fra tre-fire brødskiver til flere timers spising (og flere omganger med oppkast). I noen perioder kan man ha spisekick mange ganger hver dag, i andre perioder få eller ingen. De fleste ser normalvektige ut.

Mange utvikler spiseforstyrrelser i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene, fordi det skjer så mange forandringer i ens liv i disse årene. En mindre gruppe begynner med bulimi senere i livet.

Man spiser for å finne ro, trøst og samhørighet med seg selv, for å drukne sinne, frykt, utilfredsstilte behov, og såvel gode som dårlige følelser. I løpet av et spisekick glemmer man alt annet enn maten og spisingen, og får dermed «fri» fra alle tanker og følelser som man ikke klarer å håndtere. Å kaste opp etterpå føles for mange som en kjempelettelse, også psykisk. Tomheten, uten tanker i hodet, gir en følelse av igjen å ha kontroll over seg selv. Alt det vanskelige er borte – for en tid. For mange med bulimi vil det å kunne kaste opp være den viktigste grunnen til at man overspiser.

Fra NHI.no:

Hva er bulimi?

Overspising og spiseorgier ledsages av oppkast, faste eller bruk av medikamenter (avføringsmidler, vanndrivende medisiner eller stoffskiftestimulerende medisiner) for å redusere vekten.

Typiske symptomer

  • Selvforakt er sentralt blant symptomene
  • Oppkast av mat
  • Annerledes syn på seg selv og egen kropp enn omverdenen har
  • Ønsker en vekt som ligger ca 10 kg under normalvekten
  • Regelmessig bruk av avføringsmidler

Kjennetegn ved spiseanfall

  • Tap av kontroll. En slags tenningsreaksjon på mat som gjør at en mister kontrollen over situasjonen
  • Store mengder mat settes til livs før maten kastes opp igjen
  • Hyppigheten varierer fra en eller flere ganger daglig til en gang annen hver uke
  • Spiseanfallene varer fra minutter til timer

Følelsesmessige forhold

  • Angst, indre uro/spenning, kjedsomhet og ensomhet kan utløse et spiseanfall
  • Lettelse eller tilfredsstillelse etter spiseanfall oppleves av mange, særlig i startfasen
  • Skyld og skamfølelse, samt fortvilelse blir etter hvert mer fremtredende etter spiseanfallene
  • Depresjon er svært vanlig

Sosiale forhold

  • Økonomiske problemer kan oppstå på grunn av store matutgifter
  • Tidligere sykdommer og psykiske skader i barndom og oppvekst kan finnes hos enkelte

Kompliserende forhold

  • Samtidig misbruk av alkohol, narkotika, nerve- eller sovemedisin

Tilstanden er vanligere enn anorexia nervosa (spisevegring). Sjansen for å få sykdommen i løpet av livet er trolig 1,5-3%. De fleste pasientene er kvinner, og debutalderen er ofte rundt 19 år.

Fra NettDoktor.no:

Hva er bulimi, spiseanfall?

Bulimi er en spiseforstyrrelse som hyppigst opptrer hos jenter og unge kvinner fra 15-16 års alderen til 20-25 års alderen. Sykdommen er karakterisert ved:

  • Spiseanfall hvor det inntas store mengder mat på kort tid.
  • Spisetrang, en uimotståelig trang til mat her og nå – en trang som vanskelig kan overvinnes.
  • Ønske om å slanke seg ved hjelp av slankekurer, faste, brekninger, vanndrivende medisin, mosjon og lignende.

Hvorfor får man sykdommen?

Man kjenner ikke årsaken til at sykdommen oppstår, men mange forskere er enige om at bulimi er i familie med nervøs spisevegring, anoreksi. Man tror at flere faktorer har betydning for forekomsten. Det dreier seg om:

  • personlige faktorer
  • sosiale forhold
  • kulturelle forhold

Dette er en tilstand som fortrinnsvis ses i den vestlige delen av verden hvor vi dyrker den slanke og veltrente kroppen (kanskje spesielt kvinner) som ideal, og hvor det er mat nok.

Hvordan oppleves sykdommen?

Det starter ofte med en slankekur fordi en føler seg for tykk og ikke er tilfreds med seg selv og sitt utseende. Man bestemmer seg for å gå på slankekur, spise mindre og unngå fett. I virkeligheten er man svært sulten og ens tanker kommer mer og mer til å kretse omkring mat. Faste blir ofte benyttet for å få gjennomført slankekuren.

En kan holde stand hele dagen for så å bli overmannet av en voldsom spisetrang om kvelden. Dermed settes alt til side for å skaffe seg mat. Man kjøper store mengder, som oftest fet og søt mat (smør, sjokolade og lignende), som tas med hjem og spises i det skjulte. Personen er ikke i stand til å stanse underveis i måltidet, men fortsetter å stappe i seg. En blir fryktelig skamfull og føler seg elendig både psykisk og fysisk. Derfor må det fremkalles brekninger for å bli kvitt maten igjen. Etterpå oppnås en følelse av å være renset.

Farer

  • De hyppige oppkastene fører til at man mister livsviktige salter.
  • Det kan medføre forstyrrelser i hjerterytmen og i alvorlige tilfeller bevirke hjertestans.
  • Det kan også komme irritasjoner, blødninger og etsninger i slimhinnen, magen og spiserøret. Dette gir kraftige smerter.
  • Det kommer store avføringer på grunn av misbruk av avføringsmidler.
  • Der kan oppstå etsninger i tannemaljen med varig beskadigelse av tennene.
  • Spyttkjertlene forstørres.
  • Det kan oppstå sår på hendene i forbindelse med de fremkalte brekningene.

Hva kan man selv gjøre?

  • Fortell en god venn hvordan du egentlig har det.
  • Ikke skam deg over sykdommen din.
  • Prøv å spise regelmessige måltider fordelt over hele dagen.
  • Unngå faste.
  • Sørg for å drikke væske med kalium, for eksempel eplejuice, hvis du kaster opp.
  • Vei deg bare en gang i uken på en bestemt ukedag.
  • Før dagbok over spiseanfallene og når du kaster opp.
  • Kast all den slankemedisinen du har.
  • Oppsøk legen din og be om å bli henvist til en psykolog som kjenner til spiseforstyrrelser.
  • Oppsøk en interesseforening for mennesker med spiseforstyrrelser.

Hvordan stilles diagnosen?

  • Spiseanfall minst 2 ganger i uken i minst 3 måneder.
  • Spisetrang.
  • Oppkast, faste, bruk av avføringspiller, vanndrivende piller og lignende.
  • Forstyrret kroppsoppfattelse med frykt for fedme og vektangst.
  • Uregelmessig menstruasjon.

Hvordan er prognosen

Sykdommen har kun vært kjent siden begynnelsen av 1980-tallet og det spontane sykdomsforløpet er ikke kjent. Av behandlede pasienter blir rundt halvparten frisk, en fjerdedel får det bedre, mens en fjerdedel fortsetter å ha sykdommen.

En del av pasientene med bulimi er preget av impulsiv og selvdestruktiv adferd og det er økt risiko for selvmordsforsøk og selvmord.

Behandling

De fleste kan behandles uten innleggelse. De mest brukte behandlingsformene er psykoterapi og medisiner, enten hver for seg eller sammen. Kombinasjonen av psykoterapi, enten det er gruppeterapi eller individuell terapi, og medisin er den mest virksomme.

Selvhjelps-dagbøker, hvor det registreres spiseanfall, oppkast og andre slankemetoder hver dag er en god støtte.

Ernærings-veiledning er viktig.

Når det er vanskelige psykiatriske tilstander som misbruk eller selvmordstruende adferd tilstede, eller den kroppslige tilstanden er påvirket av de hyppige brekningene, kan innleggelse være nødvendig.

Medisin

Antidepressiva

Legg igjen en kommentar

2 kommentarer

  1. Eldbjørg Solgård

     /  13. juli 2017

    Hvordan kan jeg best mulig hjelpe min datter som er 37 år, med hennes bulimi?

    Svar
    • Hei Eldbjørg. Jeg ble utrolig trist av å lese spørsmålet ditt, fordi jeg vet så godt hvor tungt det er å være et godt voksent menneske og slite med en spiseforstyrrelse. Om ikke din datter har fått noe profesjonell hjelp tidligere, ville jeg hvertfall startet der. Om hun kommer seg inn i systemet, er hun godt på vei. Jeg gikk i gruppeterapi en gang i uken og for meg var det en stor del av det å bli frisk. Så jeg tror det er der du bør begynne, forsøke å få henne til å søke hjelp. Annet enn det er det faktisk ikke så mye du kan gjøre. De pårørende blir svært hjelpeløse I slike situasjoner, da man ikke kan tvinge noen til å bli frisk hvis ikke de ønsker det selv. Det viktigste er at du blir en støtte for henne. Jeg fant utrolig mye trøst i det at min mor var der for meg da jeg var syk, og selv om hun ikke klarte å forstå sykdommen, forsøkte hun i hvertfall å sette seg inn i det og å være der for meg. Det er ekstremt viktig å ha et trygt nettverk rundt seg. Eller så kan du jo tipse din datter om min blog og be henne kontakte meg i kontaktskjemaet, så kan jeg se om jeg får rådet henne litt. Jeg ønsker deg og din datter lykke til og håper virkelig at hun får hjelp til å komme seg gjennom denne forferdelige sykdommen. <3

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: