• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

On my way

Jeg skal innrømme at jeg var litt redd for å poste det forrige innlegget. Jeg var redd for at jeg etter bare noen dager måtte krype til korset og innrømme at jeg tok grundig feil. Jeg var redd for å «jinxe» den gode perioden jeg er inne i. Jeg var redd for å innrømme at det går bra, merkelig nok.

Jeg spiser ordentlig, sunn mat. Jeg trener og bruker kroppen. Jeg kan ta meg en sjokoladebit etter middag uten å få dårlig samvittighet. Jeg kan putte olje på salaten, jeg kan spise brød og knekkebrød, jeg kan spise når kroppen er sulten. Jeg tør å spise laks og jeg spiser det faktisk nesten hver dag. Jeg slipper å veie maten og beregne kalorier. Dette er en enorm frihetsfølelse som ikke kan beskrives. Det føles som om noen har fjernet den tunge vekten jeg gikk rundt og bar på skuldrene.

Joda, jeg går på en smell i blant, men jeg klarer å reise meg igjen. Og for å være helt ærlig; B/P gir meg ikke så mye glede lenger. Jeg nyter ikke den usunne maten, og følelsen etter jeg har kastet opp er ikke befriende, men heller kvelende. På B/P-dager sitter jeg egentlig bare å gleder meg til dagen etter, så jeg kan spise sunn og god mat igjen.

Jeg skal fortsette. Bare vent. Jeg skal bli frisk!

Advertisements
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

8 kommentarer

  1. :-) Fantastisk lesning, selv uten å ha lest bloggen din i lang tid. High 5 for you <3

    Svar
  2. Sonja

     /  13. juli 2014

    JAAA! De to siste innleggene dine gjør meg så glad :) Jeg heier sånn på deg, du aner ikke. Lykke til i dagene som kommer <3

    Svar
  3. Tipp topp dobbelt tommel opp for deg:) Så utrolig hyggelig lesning fra deg:) Har tenkt masse på deg siden de siste innlegg,og vært stadig innom.. Bekymret er vel rette ordet. Men nå kjente jeg at jeg faktisk bør veldig glad på dine vegne. Stå på,det er i motbakkene det går oppover og med en tung sekk blir man bare enda mer klok😊 God sommer og kos deg så
    Mye du kan.
    *Caroline*

    Svar
  4. Dora

     /  21. juli 2014

    Så fint å lese at det går bedre og at du er motivert.
    Ha en fortsatt god sommer!

    Svar
  5. Ida

     /  4. august 2014

    JIPPI! Heia deg! <3

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: