• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 53 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Going downhill

Ting skjer. Jeg vet ikke helt hva. Det har gått bra så lenge, men nå er jeg på vei ned bakken igjen. Det er så utrolig mye i livet mitt som ikke er på stell nå, akkurat slik det var da jeg virkelig raste utenfor stupet for 3 år siden. Og jeg kjenner meg igjen.

Jeg har trappet gradvis ned på antidepressiva i 4-5 uker nå. Jeg har fått tilbake følelsene mine, på godt og vondt. Jeg er så sårbar. Jeg gråter av hver minste ting, som om alle tårene mine de siste årene har blitt lagret og nå endelig får fritt utløp.

I tillegg er selvmordstankene tilbake. For fullt. Jeg tenker mye på det, slik jeg gjorde før. Jeg leker med tanken, planlegger i hodet mitt, ser det for meg. Jeg vet akkurat hvor og hvordan. Bare ikke når. For det er ikke noe når.

Tankene kommer titt og ofte, men blir ekstra forsterket når jeg er full og går hjem fra byen alene. Da vurderer jeg det virkelig, men overbeviser meg selv om at jeg skal vente til i morgen. Morgenen etter er ikke tankene borte, men de er ikke så dominerende.

Jeg har også så smått begynt å kaste opp igjen. Ikke ofte og ikke planlagt. Jeg overspiser ikke, men kaster bare opp når jeg føler jeg har spist litt for mye. Men i stad hadde jeg er virkelig behov, så jeg gikk bort på Kiwi for å kjøpe en pakke med 8 kroneis. Jeg skulle ha kroneis, og når jeg har sett for meg noe i hodet mitt, så blir det sånn. Men de var utsolgt. Jeg sto foran frysedisken og vurderte om jeg skulle kjøpe en 2-liters boks med krokanis i stedet. Jeg sto slik og vurderte i sikkert 5 minutter, før jeg tok mot til meg og forlot butikken. Uten is. Jeg er sykt stolt av meg selv. Så i stedet for å overspise, bare kastet jeg opp litt av middagen min da jeg kom hjem, så var for så vidt behovet dekket.

Jeg har gått et halvt år uten å oppsøke thinspo. Jeg har sluttet å følge alle bloggene jeg fulgte før, jeg har unngått ting som gir meg dårlig selvfølelse. Men i stad gikk jeg inn på en side. Og en til. Og en til. Bladde meg gjennom. Tynne, vakre jenter. Jeg angrer for at jeg spiste middag.

Jeg har lagt på meg masse. Siden jeg var på mitt tynneste (49 kg) for to år siden, har jeg lagt på meg minst 15 kg. Sikkert mer også, jeg har ikke veid meg på et par måneder. Tipper jeg nærmer meg 70. 70! Det er sykt. Jeg har fått skikkelig mage og ser virkelig ikke bra ut. Eller, med klær på og høye hæler kan jeg faktisk se ganske slank ut, men jeg er ikke det. Det er mage, det er valker, det er fett og cellulitter. Jeg føler meg som en hvalross.

Jeg er som sagt på vei nedover bakken igjen og jeg vet ikke hvordan jeg skal få stoppet det. Den mest åpenbare løsningen ville jo være å trappe opp på antidepressiva igjen. Men, det ville være et så utrolig stort nederlag for meg. Jeg har ønsket så lenge å bli medisinfri og nå er jeg snart der. Det er ikke snakk om å begynne på igjen med mindre jeg må. Jeg har fått igjen følelsene mine og jeg trenger de.

Ser for meg at det kan bli litt innlegg her inne fremover. Skal holde dere oppdatert.

Loop

NB! Triggende innlegg.

Igjen er det helg. Igjen er det søndag og jeg sitter på kjøkkenet med tekoppen min i fanget og Macen på bordet. Igjen. Som om dagene og ukene bare går i loop. Alltid det samme, ingen forandring. Jeg lever ikke, jeg overlever. Jeg prøver å finne på ting. Prøver å gjøre avtaler med folk, men det blir bare til at jeg avlyser. Enten fordi jeg ikke orker, eller fordi det eneste som står i hodet mitt der og da er å kaste opp.

Oppkastseansene mine går også i loop. Først kommer tankene, fristelseneTankene på mat, tankene om å spise, om å nyte masse deilig nei-mat. Tankene om å fylle magen med ulovlige ting. Så kommer dilemmaet. Skal, skal ikke? 9 av 10 ganger gir jeg etter. Jeg orker ikke stå i mot. På butikken, handle, kokkelere, lage, smøre. Forberedelser.

Under forberedelsene tenker jeg ikke på annet enn maten jeg lager. At det må kastes opp etterpå er ikke i hodet mitt. Bare maten. Så billig, usunt og mye jeg kan få til. Uten at de jeg bor med merker noe. Jeg må alltid ha noe jeg kan lage på kjøkkenet, som jeg kan si til de andre at er middag (f.eks. pizza eller makaroni) og så må jeg ha noe jeg kan lage på rommet mitt (f.eks. brødskiver/knekkebrød med pålegg, kjeks med sjokoladepålegg eller nudler som jeg bare kan helle varmt vann over). Kjøper som regel også noe mye snacks. Godteri, potetgull, popcorn, sjokoladeboller, kjeks, sjokolade.  Ting jeg bare kan sitte og apatisk putte i munnen mens jeg ser på en film.

Deretter kommer selve spisingen. Her vet jeg ikke helt hva jeg tenker, det er nesten som jeg går i en slags transe. Jeg tenker ikke på at maten smaker godt, det betyr egentlig ikke så mye når jeg har kommet til dette punktet. Jeg tenker vel stort sett bare på å føre maten til munnen, tygge og svelge. Koble ut hjernen.

Så er magen full og det er på tide å kvitte seg med all dritten. Jeg skal spy. Nå kommer alltid tankene «Hva i helvete er det jeg driver med?», «Hva er dette for noe tull?», «Så mye bortkastet penger og mat som bare havner i dass! Tenk på alle som ikke har verken penger eller mat! Din egoistiske ku!» Jeg kan se maten komme ut, litt etter litt. Brekker meg, stikker fingrene i halsen, bruker magemusklene for å presse opp så mye som mulig. Tårer i øynene, sår i ganen etter negler som har skrapt opp, røde kinn, rennende nese, hoven magesekk som står ut, vondt i halsen. Jeg er trist, lei meg og sint. «Jeg gjorde det igjen, jeg klarte ikke la være, jeg er svak.» Fortsetter til det bare kommer magesyre. Et tegn på at jeg har fått opp det meste. Magesyre, som smaker så jævli, er en smak jeg har blitt skremmende vant til.

Når magen er tom, kommer frihetsfølelsen. En nesten euforisk tilstand hvor magen kjennes herlig tom. All maten er ute, de selvbebreidende tankene er midlertidig borte og jeg føler meg fri. Tom og fri. Denne følelsen kan vare resten av dagen og jeg kan bare kjenne på tomheten i mange timer før jeg endelig går og legger meg. Eller den kan vare 5-10 minutter. Så er det på’n igjen. Loop.

Fristelsene, dilemmaet, forberedelsene. Spise. Spy. Og en følelse av frihet.

Fem steg frem og to tilbake

Forrige uke ble det 5 kryss. Lørdag var jeg fyllesjuk og kjøpte inn en hel haug med mat og søndag hadde jeg to pizza liggende i fryseren (som ble kjøpt inn lørdag, men ikke spist) som ble for fristende på en lat dag.

Jeg prøver å se det positive, at jeg faktisk fikk 5 kryss. Men jeg klarer ikke å la være å irritere meg grønn over at jeg ikke klarte lørdag og søndag også. Jeg må prøve å finne ut hva som gikk galt og jeg tror jeg vet det.

Fredag dro jeg ut med noen folk fra jobben rett etter jobb og fikk ikke noen ordentlig middag. Festen varte til langt på natt, så lørdag var jeg både fyllesjuk og skrubbsulten. En veldig dårlig kombo. Spiste og spiste, men fikk ikke nok. Til slutt hadde jeg spist så mye at den velkjente ‘nå-har-jeg-spist-så-mye-at-jeg-må-kaste-opp-så-da-kan-jeg-like-gjerne-spise-mer’-tanken kom. Hate it. Så da var det bort på Kiwi og hamstre pizzaer og godis. Der var lørdagen ødelagt.

Søndagens bommert skyldtes nok en kombinasjon av at jeg fremdeles var sliten etter fredagens fest, og derfor ikke orket å forlate huset, og at jeg hadde to ekstremt fristende pizzaer i fryseren. Og der var søndagen også ødelagt.

Men nå er jeg back on track! Ny uke, nye kryss. Fikk kryss i går og får kryss i dag. Nå er det bare å fortsette hele uken. Har gitt meg selv et løfte om at hvis jeg klarer 7 dager etter hverandre uten å kaste opp, så skal jeg kjøpe meg gellack-sett :) Og det har jeg lyst på, så her er det bare å kjempe med nebb og klør!

10×50,-

Jeg prøver stadig å finne på nye metoder så jeg kan slutte med b/p.  Jeg har prøvd Skinny Girl Diet (som forsåvidt funket bra), jeg har prøvd å spise så lite som mulig, jeg har prøvd å lytte til kroppen og unne meg normal mat, jeg har prøvd å planlegge alt jeg skal spise, jeg har prøvd å telle kalorier, jeg har prøvd å gi faen i kalorier, jeg har prøvd apetittdempende urter og te. Jeg føler jeg har prøvd og prøvd, men jeg har ikke funnet noe som hjelper. Hver jævla dag går jeg på butikken, bruker masse penger på mat og drar hjem og spiser og spyr resten av kvelden.

Et av mine problemer er at jeg prøver å rettferdiggjøre det å bruke unødvendig mye penger på mat som uansett ender i do.

Det er jo bare 100 kr.

Enkelte andre spiser jo ute hver dag.

Jeg kunne jo ha brukt så mye penger på vanlig mat.

Jeg lover å ikke bruke penger på mat i morgen.

Oi, det er tilbud, jeg må hamstre.

Jeg kommer jo ikke til å spise alt i dag.

Skal bare b/p i dag, så slutter jeg i morgen.

Løgner. Jeg vet at jeg lyver for meg selv, men likevel popper disse tankene inn i hodet mitt hver eneste dag. Jeg overbeviser meg selv om at det er greit, jeg er min egen skikkelig kjipe venninne.

Jeg funker best med regler. Jeg må ha klare grenser for hva jeg kan og ikke kan gjøre. Det var derfor SGD funket så fint i sommer, for da var jeg motivert til å følge reglene og jeg hadde et visst antall kalorier jeg kunne spise hver dag. Regler. Nå skal jeg teste noen nye regler: De 10 neste dagene skal jeg bruke maks 50,- på mat hver dag. Begynner med 10 dager for å ikke gape over for mye. Her er reglene:

  • Maks 50,- om dagen på mat, 500,- på 10 dager.
  • Det er ikke lov å «krite».
  • Bruker jeg under 50,- en dag, havner resten i «bonuspotten».
  • Den 11. dagen er en søndag (15. desember). Denne dagen kan jeg kun bruke bonuspotten.
  • Alkohol er ikke inkludert i regnskapet ;)

Foruten disse reglene er målet å klare flest mulig dager uten b/p. Hadde egentlig tenkt å ha en slags premiering, type hvis jeg klarer 3 av 10 dager kan jeg gjøre ditt, hvis jeg klarer 5 av 10 dager kan jeg kjøpe datt. Men så kom jeg aldri på noe jeg ville unne meg av opplevelser eller materielle ting, så premien får være fantastisk selvfølelse :)

Jeg skriver det her fordi da blir det enklere for meg å følge. Når dere vet om planene mine, kan jeg ikke slurve. Skal prøve å oppdatere her så ofte som mulig, men det blir nok ikke hver dag.

Wish me luck!

(Nå skal jeg forsette på Pringles-boks nr. 2. Etterpå venter Pringles-boks nr. 3, samt to poser micro-pop og tre sjokoladeplater. Ain’t life great? …)

Kakemonsteret

Som jeg har nevnt tidligere jobber jeg et sted hvor hver eneste minste jævla ting skal feires med kake. I dag igjen var det kake, og den ble selvsagt plassert rett ved plassen min. Jeg hadde klart meg hele dagen uten b/p og hadde tenkt å vente til jeg kom hjem. Men der sto den jævla kaka, da. Folk spurte om jeg ikke ville ha et stykke. Første gang sa jeg nei. Andre gang ga jeg etter. To kakestykker, samt at jeg skrapte restene i skjul. Så gikk jeg på butikken og handlet sjokoladeboller, smågodt og kjeks. Spise, spy, spise, spy.

Jeg tenker ofte på det å skulle klare å bli bedre når jeg jobber et sted hvor jeg stadig blir utsatt for fristelser. Enten er det kake eller så er det kjeks eller så er det fristende rester etter overtid dagen før. Disse tankene gjør meg veldig motløs. Det er som en rusavhengig prøver å bli rusfri samtidig som han stadig blir fristet med det ene og det andre.

Hadde jeg klart å ta ett stykke, la det være med det og ikke kaste opp (som normale folk), så hadde det jo vært greit. Men jeg  spise masse, masse, masse og kaste opp. Jeg bare må, jeg klarer ikke la vær. Det er som om jeg mister kontroll over kroppen min, som om kakemonstreret tar over. Kake, kake, kake!

Nok en plan som gikk til helvete

Jeg hadde en plan for i går. Forrige mandag fikk jeg et kryss i boken og jeg var bestemt på å klare det denne uken også. Planen var å spise en litt heavy lunsj på jobb før terapien, ha med noe frukt jeg kunne knaske i meg etter terapien og dra til søstern min i femtiden, bli der noen timer og dra hjem og legge meg.

I 11-tiden spiste jeg en slags havregrøt med jordbær og blåbær. Ble veldig mett, men det var greit. Jeg visste dette måltidet skulle vare lenge. Så dro jeg på terapien. Etterpå, i 16-tiden, spiste jeg to bananer. Merket det satte i gang et sug, men fikk stagget det med konstruktive tanker. Dro til søsteren min. Ting hadde gått så greit så langt. Så skulle vi spise middag: spaghetti og kjøttsaus. Shit, shit, shit, shit, shit! Jeg kan jo ikke spise sånt og ikke kaste opp etterpå. Hadde det enda vært en salat ved siden av som jeg kunne sittet og knasket på, hadde det vært greit. Men det var bare spaghetti og kjøttsaus. Skikkelig nei-mat.

Jeg tok først en veldig liten porsjon som jeg satt og pirket litt i, men ville ikke være uhøflig, så spiste den opp. Kjente på kroppen. Hmm, nei, dette går ikke. Jeg klarer ikke beholde dette. Så jeg tok like godt en porsjon til.

Jeg ville ikke kaste opp hos søsteren min, så jeg sa jeg var trøtt og dro tidlig hjemover. Innom Rema. Sjokoladeboller, smågodt og to poser potetgull. Gutten i kassa kikka på meg og smilte. «Det var mange kalorier på èn kveld.» «Hehe, ja, det er heldigvis ikke til meg», løy jeg. Rett utenfor døren åpnet jeg bolleposen og begynte å gumle i meg.

Innom Kiwi og kjøpte rundstykker og smør.

Det ble èn pose med sjokoladeboller, 13 rundstykker med smør og sukker, en pose smågodt og den ene potetgullposen. Merkelig nok klarte jeg å la den andre potetgullposen ligge.

Så, det ble ikke noe kryss i går. Det irriterer meg.

Men jeg skal prøve igjen i dag. Planen i dag er å spise ett eple og en yoghurt med litt frø nå før jobb, spise litt havregryn med blåbær på jobb og spise kyllingkjøttdeig og grønnsaker til middag når jeg kommer hjem. I kveld får jeg besøk av «Mr. Perfect», så hvis jeg klarer å holde meg på jobb og etter jobb, så burde resten av kvelden gå fint. I hope.

Planer, planer, planer. Strenge planer som stort sett går til helvete. Men likevel klarer jeg ikke å slakke mer på kravene til meg selv. For da blir jeg jo feit.

Grønn glede :)

Det var så rart. Jeg gikk i hele dag og tenkte at ‘i dag skal jeg greie det, i dag skal jeg ikke kaste opp’. Og jeg var motivert. Jeg la planer i hodet for hva jeg skulle spise til middag og hva jeg skulle gjøre etter middag for å unngå b/p. Jeg hadde en times gåtur hjem og var skrubbsulten og sliten. Rett borti gata var det en Kiwi-butikk. Jeg tror jeg går innom og kjøper en banan. Jeg forbrenner uansett den på denne gåturen, også blir det enklere når jeg skal handle og lage middag etterpå. Smart. Trodde jeg. Inn på Kiwi. Helvete. Jeg hater butikker. Det ble bananer, men også lefser, kjeks og smågodt. Som jeg gumlet på på vei hjem.

Hjemme. To pakker fiskegrateng med ost (utrolig hva man hiver seg over når suget er der…), nesten en hel pakke makaroni med ost, smør og majones, og to store sjokoladeplater, Boble karamell. Og noen knekkebrød med majones og ost.

Men, det er noe som har forandret seg. De fleste kveldene blir jeg aldri ferdig med å spise hvis jeg først starter. Jeg spiser og spiser og spiser til det blir tomt, men da går jeg bare på butikken og kjøper mer. Kan holde på i 7-8 timer. Men i dag skjedde noe som har skjedd innimellom i det siste. Når jeg føler jeg har kastet opp alt, forsvinner suget. Jeg har ikke lyst på drittmat lenger. Jeg har lyst på masse sunn mat. Og jeg frister skikkelig på det. Frukt, grønnsaker, smoothies. Friske ting. Så etter b/p i dag dro jeg på butikken og handlet masse digg. Selleri, kiwi, epler, spinat og yoghurt. Oi, shit, billig smågodt! Jeg er en sucker for billig smågodt. Jeg måtte fylle en pose. Sjokolade, ferskner, karameller. Omtrent en halv kilo. En halv kilo med sukker og e-stoffer og ekle ting.

Jeg visste det var risky. Jeg visste at det kunne komme syke cravings igjen som jeg ikke kunne styre. Men jeg tok sjansen. Og, vet du hva? Jeg har ikke rørt smågodtet :) Det står i skapet mitt ennå, og der kommer det til å stå til i morgen. Vet du hva jeg gjorde i steden? Jeg lagde meg en skikkelig grønn smoothie, av kiwi, eple, selleri og spinat. Syyyykt godt og friskt!!!!

Så selv om det ble b/p i dag, så er jeg faktisk veldig fornøyd med denne dagen. Små gleder :)

Grønn smoothie:

  • En stor neve fersk spinat
  • Ett eple
  • Èn kiwi
  • Èn selleristang
  • Litt søtning (Stevia, Sukrin el.l.)
  • Væske (vann eller juice) – ha i væske til du får ønsket konsistens.

Ikke tenk ‘æsj’ selv om du ikke liker verken selleri eller spinat. Jeg virkelig HATER selleri, men sammen med kiwi og eple kjenner man nesten ikke smaken, bare et lite hint av anis. Give it a try :)

En helt normal middag med venninner

En gjeng venninner som spiser middag sammen. Hjemmelaget tapas. En helt normal setting. Maten blir sendt rundt bordet, alle forsyner seg. Alle snakker om hvor utrolig godt det smaker og roser kokken. Hun som sitter rett foran meg, forsyner seg med litt av hvert. Spiser, nyter. Så er hun mett. Det hun har igjen på tallerknen lar hun ligge. Fordi hun er mett. Hun som sitter til høyre for meg forsyner seg to ganger. Spiser, nyter. Koser seg med maten. Litt ekstra saus gjør ingenting. Hun som sitter til venstre for meg forsyner seg stort sett bare med de sunne tingene. Salat og grønnsaker. Men hun er raus med dressing og saus, og hun spiser gjerne et par biter manchego til salaten, fordi hun syns det er godt. Og når hun er ferdig med det hun har på tallerknen, tar hun litt brød med aioli som en liten snack, fordi hun hadde plass til det i magen og fordi det hadde hun lyst på.

Inni denne klyngen med normaltetende mennesker sitter jeg. På forhånd har jeg lurt på hvordan jeg skal spise. Skal jeg holde meg til lite mat og sunn mat, og prøve å ikke kaste opp, eller skal jeg bare gi etter og hive innpå, og håpe ingen merker at jeg spiser og spiser og sniker meg ut på toalettet etterpå? Jeg var usikker lenge, men så ble maten satt på bordet. Deilige lukter av krydder, stekt kjøtt, hvitløk og nystekt brød fylte rommet, og jeg bestemte meg. Dette her måtte jeg bare spise masse av!

So I did. Kjøttboller i saus, stekt chorizo, scampi, ost, grønnsaker surret med bacon, potetbåter og en stor mengde brød med masse aioli. Spise, spise, spise. Ikke nyte. Forsynte meg både to og tre ganger. Ingen tenkte noe over det. «Jeg må bare ha enda litt mer brød med aioli, jeg. Det er så sykt godt!» De andre bare smilte og sendte meg brødkurven. Jeg øste på med aioli.

Toalettet var heldigvis ute i gangen. Ingen hørte at jeg brakk meg gang på gang. Ingen hørte at jeg nå var midt i en intens kamp med min egen kropp om å bli kvitt alle godene jeg nettopp hadde forsynt den med. Ingen hørte at jeg hvisket til meg selv «Faen heller…» mens jeg vasket hendene med masse såpe.

En helt normal middag med venninner.

Blood

Da jeg kastet opp i går, kom det blod. Lange, tynne striper med lyst, ferskt blod. Det har ikke skjedd før og jeg ble skremt. Jeg burde vel nesten ha regnet med det. Har kastet opp utrolig mye i det siste, og det har vært mye mat som egentlig er veldig vanskelig å kaste opp, sånn som knekkebrød, pizza, kjeks, ting som er litt for tørt. Ikke bra. Har vel skrapt opp spiserøret mitt eller noe.

Men, hell i uhell: jeg har ikke kastet opp i dag! Turte ikke det. Føler halsen min måtte få en pause. Det føles veldig rart å bare ha spist i hele dag uten å ha kastet opp. Selv om jeg bare har spist rundt 720 kcal, føles det som altfor mye. Jeg skjønner selv at det ikke er det, innerst inne, men følelsen av å spist for mye er overveldende.

Skulle ønske jeg klarte enda en dag uten å kaste opp, men jeg tror faktisk ikke jeg klarer det. Feil innstilling, I know, men noen ganger merker jeg det bare. Så i morgen blir en tøff dag.

Sjokoladekake

I morgen, når jeg er alene hjemme, da skal jeg lage sjokoladekake. Og jeg skal spise hele selv. Kanskje til og med ha litt krem eller is ved siden av. Og kanskje jeg skal lage meg pannekaker. En hel haug med pannekaker. Med sukker på. Og kanskje jeg skal lage meg pizza igjen. Hjemmelaget pizza med kjøttdeig, løk og masse ost. Kanskje det.

I dag har jeg spist. Masse. I går spiste jeg nesten ingenting. Sånn har det holdt på lenge. Annenhver dag. Så i grunn burde det være en dag uten matlyst igjen i morgen, men jeg tenker så mye på sjokoladekake at jeg får det ikke ut av hodet. Sjokoladekake, pizza og pannekaker.

%d bloggers like this: