• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Sjokoladeboller

NB! Triggende innlegg.

Min store svakhet. Helgen har vært en eneste lang b/p, og det har blitt sykt mye sjokoladeboller. Tilsammen 10 poser fredag til søndag. Det er 80 boller. Det er over 300,- til bare boller. Jeg blir kvalm av å tenke på det. Holder fremdeles på å prøve å få opp den siste omgangen med boller.

Boller kan være vanskelige å få opp, men drikker man nok og tar seg god tid, så går det til slutt. Det er vondt og det er ekkelt. Store deigklumper kommer smygende opp spiserøret. Noen ganger er klumpene så store at jeg nesten tisser på meg når jeg skal presse de opp. Men det går til slutt.

Vondt i halsen nå, helt hoven. Og veldig vondt i hodet. Men sjokoladeboller er så godt. Min store svakhet.

Jeg føler meg ekkel nå. Føler jeg er full av ting som ikke hører hjemme i kroppen min. Bolle-ingredienser. Sukker, mel, smør. Æsj. Jeg føler meg virkelig ekkel.

Vurderer sterkt å faste i morgen, bare for å føle meg litt bedre. For å føle at jeg mestrer noe. Det er det lenge siden jeg har følt nå. Savner den følelsen.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

7 kommentarer

  1. Ida

     /  11. mars 2014

    Hei.
    Det var trist å lese. Skulle ønske jeg kunne gi deg en virkelig klem og fortelle deg at alt kommer til å bli bra til slutt.

    Svar
  2. Dora

     /  11. mars 2014

    Stakkars deg, du må være fryktelig sliten!
    Krysser fingrene for at det ihvertfall blir litt bedre snart.
    *klem*

    Svar
  3. :(:(:( Jeg vil hjelpe….

    Svar
  4. Hei:) Jeg laget en blogg etter å ha lest din, synes det virker befriende å skrive ned. I dag har jeg overspist og kastet opp 2 ganger. Ser du skriver at du også får hoven hals. Får du også hovent ansikt? Jeg ser helt ugjenkjennelig ut hver gang jeg gjør det nå.. Stor klem til deg

    Svar
    • Hei du. Så fint at du har laget deg en blogg hvor du kan skrive ned tankene dine. Håper du finner noe hjelp og trøst i det. Skal ta en titt på bloggen din :)

      Jeg blir litt hoven i kinnene, men ikke så ille at andre ser det. Men jeg vet at dette er veldig individuelt. Har sett bilder av noen som blir helt oppblåste og, som du skriver, nesten ugjenkjennelig. Jeg er vel sånn sett heldig som slipper det. Derimot blir jeg veldig «hoven» øverst i magen, der magesekken ligger, over ribbeina. Det området står ut som en ball når jeg holder på og spise og kaste opp. Det ser veldig merkelig ut. Så, jeg har ikke sluppet unna alle de freaky kjennetegnene ved bulimi ;)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: