• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Om mat og sånn

Jeg vet jeg har vært dårlig til å skrive her i det siste, og jeg vet det er mange kommentarer jeg ikke har svart på ennå. Jeg skal gjøre det. Og jeg skal skrive oftere, jeg trenger denne formen for ‘terapi’.

Jeg er så ustabil for tiden, så da er det vanskelig å skrive om hvordan jeg har det. Det forandrer seg hele tiden. Fra dag til dag, nesten fra time til time. Hodet mitt spinner rundt så mye rart, fokuset mitt er helt feil. Mat. Trening. Vekt. Kropp. Tynn, tynn, tynn. Ingen tanker blir ofret til å finne motivasjon til å bli frisk. Jeg vil ikke bli frisk. Jeg vil forbli tynn. Jeg vil bli tynnere.

Sitter stadig på nettet og søker etter tips, råd, motivasjon. Til å bli tynn. Tynnere. Tynnest.

Forrige uke prøvde jeg kaloritelling. Det gjorde meg bevisst på hvor mye mat jeg faktisk syns er for mye. Når jeg spiste «normalt» forrige uke, lå det på litt over 1000 kcal. Hadde jeg spist mer enn dette, ville jeg følt at jeg overspiste. Det endte riktignok med b/p endel kvelden forrige uke, men det går greit. Psykologen min sier at jeg ikke skal være så streng mot meg selv. At ikke jeg skal bli sint på meg selv fordi symptomene blir der. Jeg er jo syk ennå, så det er ikke så rart. Jeg prøver å tenke at hun har rett.

Denne uken har jeg en ny plan. «Cabbage Soup Diet». Ja, jeg vet det høres ille ut, men det er faktisk ikke så fælt. For det første er det en grønnsakssuppe med masse gode grønnsaker i tillegg til kål. For det andre spiser man suppe hver dag i tillegg til andre ting, som varierer fra dag til dag. Da jeg satt og leste om denne dietten i går kveld, gledet jeg meg til å begynne. Fordi den er overkommelig. Man skal ikke gå sulten, og det er få begrensninger på mengde mat, kun på type mat.

Jeg vet at jeg lurer meg selv. Jeg trenger ingen ‘lectures’ om hvor ille dette er eller om hva jeg burde gjøre i steden. Jeg trenger planene mine, jeg trenger å følge et system. Og dette er det systemet jeg følger nå.

Det går i bølgedaler og akkurat nå er jeg på bunnen.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

4 kommentarer

  1. Ida

     /  25. februar 2014

    Hei du.
    Den kål-greia har jeg også brukt. Og flere av de andre triksa du har skrevet om og sikkert mange av de du har brukt, men ikke har skrevet om også. Og jeg husker at det var slitsomt. Det deiligste med å være frisk er å kunne slappe av, å være fri fra de strenge regimene og reglene. Fra tankene om at jeg ikke er flink, at jeg er dårlig, at jeg gjør feil. Jeg leser de ordene og tankene ofte i bloggen din…

    Samtidig huker jeg at det var helt på bunnen at jeg faktisk kunne slappe av innimellom. Jeg var så tom og sliten og maktesløs mot min egen selvforakt, at jeg bare gav opp. Jeg ble redd for deg da jeg leste innlegget ditt om å slippe taket. Jeg håper du får slappe av, om så bare i små øyeblikk av oppgitthet, for det høres slitsomt ut å være ustabil. Og så håper jeg du slipper taket en dag, i tankene som ser ut til å ødelegge deg.

    Tanker starter inni oss, vi velger ikke selv bevisst å skape dem, de bare kommer. Allikevel går det an å bevisst velge dem bort eller å ikke høre på dem. Hvis du har mulighet, kan du se litt på boka Selvfølelse nå! av Mia Törnblom. Jeg fikk mye ut av å lese i den.

    <3

    Svar
    • Hei Ida! Jeg satte utrolig pris på kommentaren din, beklager at jeg ikke har svart før. Det er fint å lese om andre som har vært der jeg er og prøvd alle de umenneskelige metodene jeg prøver ut. Jeg vet jo at det er endel av sykdommen, og det er godt å lese at du har blitt frisk. Det gir håp. Takk <3

      Svar
  2. Det skremmer meg å lese bloggen din noen ganger… Det er ikke alltid jeg er mentalt sterk nok selv til å klikke meg inn… Noen ganger blir jeg nervøs fordi jeg vet du leser bloggen min, og jeg vet at jeg er tynn… Jeg vil ikke tenke tanken engang, men jeg tror du vet hva jeg vil frem til…

    Jeg har blitt glad i deg over tiden jeg har lest bloggen din, og over tiden du har lagt igjen kommentarer hos meg. Jeg husker den sure kommentaren jeg la igjen hos deg når jeg hadde det vondt selv, og så blir jeg sur på meg selv for at jeg kunne gjøre noe slikt mot en som allerede hadde det vondt. Idag ønsker jeg at jeg kunne være en støtte og en ressurs for deg. At vi var venner, og at du kom og spiste middag hos meg – at jeg kanskje kunne lære deg å elske riktig mat og holde den nede fordi du vet at kroppen har godt av den…

    Når jeg var 13 gjorde jeg som deg i en kort periode. Faren min sa jeg hadde begynt å gå opp i vekt, og at jeg måtte passe meg om ikke jeg ville bli som moren min (som for øvrig er like liten som meg, men akkurat da hadde gått opp i vekt pågrunn av medisiner hun tok). Det varte ikke lenge, og for meg handlet det mer om at jeg ville ha oppmerksomheten til faren min enn noe annet, men jeg husker hvor ubehagelig det var, og jeg unner ingen å lide av slike du gjør. Så grusomt det må være…

    Jeg er her og leser, når jeg klarer… Jeg tenker på deg.

    Svar
    • Jeg leste denne kommentaren forrige uke og jeg husker jeg begynte å gråte. Du har så mye godt i deg, som smitter gjennom det du skriver og føles som trøst og omtanke. Jeg har både gruet og gledet meg til å svare deg, fordi det rører meg det du skriver, og det er følelser jeg ikke er vant til å tørre å kjenne på.

      Ja, jeg leser bloggen din (og er stalker på Instagram :p) og jeg syns du er nyyyyyydelig vakker og har en perfekt kropp (off course), og jeg skjønner hva du mener. Jeg får såkalt «thinspirasjon» overalt, men som regel fordi jeg velger å oppsøke det selv ved å søke på Google eller besøke blogger og forum av, for og om andre med spiseforstyrrelser. For meg så blir jeg pushet og trigget og inspirert overalt, av reklameplakater og bilder i magasiner, av folk på gata og av dere der ute i blogg-verden. Poenget mitt (som jeg strever med å få fram) er at slike triggere finnes overalt og selv om du kanskje i blant trigger meg, er det ikke derfor jeg leser bloggen din. Du inspirerer meg som person, som en sterk kvinne. Du skriver utrolig bra og ærlig og det elsker jeg. Man blir kjent med deg. Og når du skriver om mat blir jeg inspirert til å få et sunt og normalt kosthold og slutte med dette tullet jeg holder på med. Så, konklusjonen blir vel at selv om flotte du(!!) kan være triggende, er bloggen din en myyye større inspirasjon i forhold til å bli frisk enn til å dyrke sykdommen.

      Det gjør vondt å lese at du en gang hadde det slik som meg. Så mye dritt du har vært gjennom, så skal du i tillegg ha vært gjennom en periode med dette!? Verden er faen meg et skrudd sted. Jeg er veldig glad for at du skriver om det i fortid og at det er noe du kun gjorde en kort periode, for dette her slipper ikke hvis det først får et godt tak.

      Jeg vil at du skal lese dette svaret, så du ikke tror jeg har ignorert kommentaren din, så jeg poster det som kommentar på bloggen din også :)

      Klem <3

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: