• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Tears and rain

På vei hjem fra byen i går gikk jeg og vurderte. Skal, skal ikke? Leve? Dø? Jeg tenkte på pillene som ligger i skuffen min. En nesten full pakke med innsovningstabletter. Fristende.

Det regnet. Jeg tråkket i vanndammene. Ga faen. Regndråper traff ansiktet mitt og blandet seg med salte tårer.

Nå gjør jeg det. Jeg orker ikke mer. Jeg vil bare være ferdig med alt. Det er så vondt. Det er ikke verdt det. Livet. Ferdig. Nå gjør jeg det.

Jeg gjorde det ikke. Denne gangen.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

13 kommentarer

  1. lisaelskerarvid

     /  16. februar 2014

    Sender deg en bamseklem💖 Håper du får en fin dag😊

    Svar
  2. Og det er i slike stunder man rett å slett må ta tak i seg selv og si at Nei; hva godt kommer av det? De rundt deg ville fått et forferdelig liv i etterkant.

    Sender en klem, veldig glad for at du ikke gjorde noe dumt <3

    Svar
  3. Nora

     /  16. februar 2014

    Det er mange som bryr seg om deg!

    Svar
  4. Mathilde

     /  17. februar 2014

    Kjære Isabella
    Nå har jeg fulgt deg lenge. Jeg har fulgt mens jeg har kjempet min egen kamp mot anorexiaen. Inn og ut av døgnopphold! Vet du, JEG tok knekken på anorexia. Hvis jeg klarer det, vet jeg at også du klarer det. De samme ordene mener jeg å ha lest hos deg for en stund siden. Men det virker kanskje så fjernt når alt er så vondt!? Det skjønner jeg. Jeg husker timer, dager og uker hvor jeg var likegyldig. Jeg ville ikke gjøre noenting, men jeg ville jo ikke, ikke, gjøre noe heller. Alt ble feil. Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver fine deg. Men vet du hva, DU er fantastisk, DU er verdt mer enn anorexidritten. Å tenke på døden med så likegyldige tanker kan virke skremmende for andre. Men jeg husker selv å være likegyldig til det også. Men du, de sterkeste jentene (og guttene forsåvidt) er ikke de som «klarer» å følge anorexiaregimet. De sterkeste er de som står i mot. Jeg vet så uendelig godt at det ikke føles sånn, men det ER faktisk slik. Tenk å klare å stå i mot alt som virker riktig for deg. Tenk å kjempe mot djevelen inni seg. De som klarer det, DE er de sterkeste. Jeg trodde jeg var sterk som «fikk til» anorexiaen, men jeg ser nå at det var ikke sånn. Det er når jeg sto i mot jeg var den sterke. Isabella, jeg tror du også vil klare det. DU er verdt mer enn anorexiadritten. Det lille jeg har blitt kjent med deg vet jeg det, med sikkerhet <3

    Svar
    • Kjære Mathilde, tusen takk for denne kommentaren og beklager at jeg ikke har svart før. Jeg har hatt en dårlig periode veldig lenge nå, og bare tanken på å sette seg ned og lese om igjen og svare på alle disse rørende kommentarene har rett og slett blitt for mye for meg. Men nå følte jeg jeg måtte få det gjort, såpass skylder jeg dere :) Jeg husker godt jeg leste denne kommentaren din for en måned siden og ble ekstremt rørt over det du skriver. Jeg må bare si takk <3 Slike kommentarer kan snu en dårlig dag over til noe bedre :)

      Svar
  5. Dora

     /  18. februar 2014

    IKKE.GI.OPP!!!!
    Stooooor klem!

    Svar
  6. <3 tenker ofte på deg<3

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: