• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Destruktive tanker

OBS! Triggende innlegg!

Dette med vekten har bare tatt over alt av tanker og fokus. Jeg veier for mye. Det er plutselig ikke så nøye å bli frisk. Jeg ser ikke lenger noen fremtid som frisk. Nå er det «TYNN» som står i hodet mitt. Tynn, tynn, tynn. En mager, knoklete kropp uten former, uten fett. En sånn kropp som folk flest syns er nesten ekkelt. Men jeg syns det er vakkert.

Spise lite, trene mye. ‘Skinny Girl Diet’ begynner i morgen. Jeg gikk ned masse på SGD i sommer, jeg kan klare det igjen. Jeg er motivert.

Vekten er på nesten 55 kg. BMI er fremdeles undervektig og det skal den fortsette å være. I mitt hode er ‘undervektig’ normal, og ‘normalvektig’ er tjukk. 2 kg til så er jeg på normalvektig. Det skal ikke skje. Jeg skal ikke bli tjukk.

Jeg ser meg selv i speilet. Mage, pupper, rumpe. For mye. Lårene mine, som det var så fin avstand mellom før, har begynt å gnisse. Skvulp, skvulp, skvulp. Hele meg disser når jeg går. Skvulp.

Dagen i dag skal brukes som en slags overgang. Fra dagevis med urutinert b/p, til en fast rutine med SGD. Jeg skal være sterk, jeg skal være motivert. Jeg skal gi alt. Jeg skal følge planen til punkt og prikke.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

9 kommentarer

  1. Nora

     /  3. februar 2014

    Blir du lykkelig da?

    Svar
  2. Silje

     /  3. februar 2014

    Hvilken tanker har du om alle andre? Siden størstedelen av oss har BMI over 20. Er vi ikke pene i dine øyner?

    Svar
  3. Nora

     /  7. februar 2014

    Alle andre er så lykkelige. De sliter ikke med ensomhet, kjærlighetssorg, eller en følelse av å ikke strekke til, ikke være god nok, ikke finne mening med livet. Ikke sant? Nei, sånn er det jo ikke, men mennesker med en sunn BMI har kanskje en større evne til å takle nedturer? Jeg snakker av erfaring: Det var en meget mørk periode da jeg sultet meg selv. Jeg hadde kjæreste, leilighet og jobb, men fant ikke glede ved noe av dette – alt dreide seg om hvor lite jeg kunne klare å spise den dagen. Heldigvis kom jeg meg ut av dette (ikke takket være kjæresten, han hadde nok en stor del av skylda for at det ble slik…). Nå trives jeg med meg selv, og merker at jeg takler negative tanker bedre når kroppen er mett og sunn og jeg ikke straffer meg selv dersom jeg spiser litt for mye eller usunt. At du er syk, og at denne sykdommen ligger i genene dine er jeg ikke i tvil om. MEN: Genene bestemmer ikke over livet ditt! Det gjør du selv gjennom de valgene du tar hver dag. Velg å være frisk, velg å spise sunt og velg å legge vekk negative tanker – da vil du føle deg mye bedre. Klisjé, men: https://www.youtube.com/watch?v=ocDlOD1Hw9k

    Svar
  4. Ingeborg

     /  13. februar 2014

    Hei,
    Nå er jeg innom her hver dag. HåPer jeg ikke skal se «Destruktive tanker» øverst på siden, men der står det fremdeles. Det får meg til å tenke på hvor mange ganger du har veid deg i dag, hvor få kalorier du har fått i deg (eller om du b/p-et i stedet), men jeg undrer meg også over om du har hatt den lille stemmen inne i deg som har hindret deg i å gjøre det noe av det, som hjelper deg litt på vei når de vonde tankene kommer i et tungt øyeblikk.
    Jeg heier på deg, ikke for at du skal bli bedre fort eller sakte, men for at du skal bruke de gode øyeblikkene som kommer, til å ønske deg flere slike øyeblikk. Og jeg vil også uttrykke mitt ønske om at du skal ha det bedre. Jeg har vært en anonym heier til nå, men jeg følte en veldig trang til å fortelle deg det.

    Svar
    • Tusen, tusen takk. Livet mitt har vært som en berg- og dalbane siden jeg skrev forige innlegg. Det er vanskelig å skrive når man ikke helt er klar over hvordan man egentlig har det, hva man egentlig føler og hva i helvete det er som skjer. Men skal prøve :) Takk for at du bryr deg <3

      Svar
  5. Kari

     /  26. mars 2014

    Vil bare si at jeg kjenner meg så veldig igjen på hva som er normalvekt. Akkurat nå ligger jeg på mellom 19-20 i bmi, og i mitt hode er 18 en fint sted å ligge. Akkurat på undervektig, akkurat på tynn nok

    Svar
    • Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg får nesten angst av å tenke på en BMI over 18. Men jeg gleder meg til den dagen jeg kan ha en BMI på 19-20 og tenke at det er helt ok :)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: