• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Letting go

Har et bilde i hodet mitt. En drøm. En film. Et lite glimt. Jeg står på toppen av en høy bygning. Eller en bro eller en kran.  Jeg står med ryggen mot kanten og holder meg fast. Jeg lener meg tilbake. Jeg lukker øynene. Jeg slipper taket.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

4 kommentarer

  1. tankespinnet

     /  30. januar 2014

    <3 du er ikke alene om slike tanker.. du er ikke alene i den evige kampen du kjemper hver dag, mange er i samme båt.. Jeg ble såå glad når det virket som at det gikk bedre med deg en periode, og jeg har såå tro på at ting blir bedre for deg snart <3

    Svar
  2. Mia

     /  31. januar 2014

    Du er utrolig tøff! Tror du kommer over dette! Jeg har det veldig likt som deg, jeg har et veldig komplisert forhold til mat. De få dagene der det ikke er komplisert er så gode. Det kan være en til to gode dager i uka, resten er bare krøll. Men de gode dagene er så gode, og jeg ønsker meg fler av de. Jeg har sikkert hatt ti år med null gode dager i uka, og ett år som nå. Så på en måte går det jo riktig vei, selv om det går så sakte!!! Håper du og klarer å huske de gode dagene dine, og ikke gi opp kampen på flere :-)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: