• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Til dere <3

Herregud, jeg blir så sykt glad for kommentarene dere legger igjen. Takk <3

Da jeg var virkelig syk orket jeg ikke lese blogger om folk som var på vei til å bli friske eller hadde kommet så langt at de var friskmeldt. Jeg syns det var slitsomt og jeg tenkte at jeg aldri kom til å komme dit. Jeg ville heller lese om folk som hadde det vanskelig, sånn som meg. Så jeg merker jeg tenker på det nå. Jeg skriver om at ting blir bedre og bedre og jeg blir redd for å miste dere.

Sammenlignet med andre bloggere har jeg vel egentlig ganske få lesere og tidligere har jeg ikke brydd meg så mye om antall lesere og antall kommentarer og slikt. Men på min strevsomme vei har jeg begynt å sette mer og mer pris på dere som leser bloggen og spesielt dere som legger igjen kommentarer. Jeg føler meg ikke så alene, jeg føler jeg har støtte fra ukjent hold. Det betyr mer enn man skulle tro.

Jeg forstår veldig godt hvis noen av dere slutter å lese bloggen min dersom det bare blir «positive innlegg», men jeg håper virkelig at dere ikke gjør det. Jeg vil prøve å gi dere motivasjon og vise dere at det er mulig. Dere som har lest bloggen en stund vet hvor langt nede jeg har vært, dere vet hvordan jeg har slitt og kjempet, grått og mistet motet. Jeg har vært så langt nede at jeg trodde aldri jeg skulle finne en vei opp. Nå når jeg faktisk har funnet denne stien og er på vei, føles det som jeg har motbevist meg selv. Virkelig, dere: Hvis jeg klarer det, så klarer ALLE det!

Nei, jeg er ikke frisk ennå, ikke på langt nær. Jeg har dårlige dager, jeg har dager hvor jeg lukker meg inne på rommet mitt og spiser og spyr til kroppen ikke orker mer. Men, disse dagene kommer sjeldnere og sjeldnere. Det er fremdeles en helvetes kamp, men jeg føler meg sterkere og modigere og klar til kjempe.

Takk for at dere følger meg, støtter meg og hjelper meg. Takk for alle fine ord, her på bloggen og på mail. Takk for at dere gidder å ta dere tid til å lese, reflektere, kommentere og bry dere. Takk for at dere gir meg mot til å kjempe videre. Takk.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

19 kommentarer

  1. Jeg er veldig glad for å lese at det går bedre:) Og kanskje det er en motivasjon for andre også? Klem

    Svar
  2. Susan

     /  19. januar 2014

    Jeg fortsetter å lese bloggen din uansett om du skriver om opptuerer eller nedturer

    Svar
  3. Altså – for min del er det hundre ganger mer givende å lese om at du er bedre. Det gir motivasjon, og viser at ting KAN ordne seg. Håper du ikke føler du må være syk for å beholde lesere, for de som ikke klarer se det beste for seg selv og vil mate sykdommen med at andre har det sånn og burde ikke bli matet med »at det er ok å være dårlig fordi andre er det» , om du skjønner.. Jeg er så glad på dine vegne, og selv om du antageligvis ikke er på langt nær frisk er du på god vei mot et liv uten skjemsomme butikkbesøk, minus på kontoen og kleshengerkropp med ballonghode (haha, håper du skjønner hva jeg mener….) Det er så mye mer positivt i å være frisk, og det å kunne finne andre måter å takle ting som er vanskelig. <3 klem

    Svar
    • Tusen takk for støttende kommentar, Lena! <3 Er veldig enig i alt du skriver. Bortsett fra at jeg fremdeles gjerne skulle vært en kleshenger med ballonghode ;) De tankene slipper nok ikke tak med det første.

      Svar
  4. Dora

     /  19. januar 2014

    Du mister ihvertfall ikke undertegnede som leser, det er sikkkert.
    Bare utrolig fint å lese positive innlegg, det lyser opp hverdagen min og gir meg litt håp på egne vegne, samtidig som jeg blir glad på dine:)
    Ha en finfin uke!

    Svar
  5. Ååå, blir så glad av å lese sånne ting! Mister ikke meg, er innom vær eneste dag. Og positive innlegg er braa! :)

    Svar
  6. Det er så hyggelig og stikke innom deg og lese at du har det bedre. Vært innom deg i tøffe tider,støttet,lest,grått med deg gjennom dine innlegg. Nei kjære deg,må ikke tro jeg skal slutte når ting endelig er på rett sti:) Det er jo dette du har jobbet mot og vi (jeg) har støttet opp mot. Kom ingen blogg på om ALT det gode fremtiden byr på❤️ Jeg ser frem til å høre om oppturer og det som måtte høre med❤️

    Svar
  7. Sonja

     /  20. januar 2014

    Gratulerer! Flott jobbet, du skal være stolt av deg selv :)

    Svar
  8. For godt å lese til å ikke kommentere! Dette fortjener du! Jeg blir så glad når jeg leser om mennesker som har hatt det vanskelig og endelig begynner å få det bedre. Mennesker som har kjempet for lykken sin, og virkelig vet å sette pris på den når den kommer. Mennesker jeg kan kjenne meg litt igjen i… Vi har ikke hatt de samme problemene, men problemer er problemer, og det kan være like vondt uansett – og gleden er like stor når man klarer å kjempe seg ut av dem! Du er en nydelig sjel, og jeg gleder meg til å høre mer videre :) Klem x

    Svar
    • Takk <3 Sitter ved frokostbordet nå med tårer i øynene. Alle disse flotte kommentarene, og ikke minst den fra deg. Det er så fint å vite at man kan kjenne seg igjen i andre mennesker, selv om man ikke nødvendigvis har slitt med de samme problemene. Takk for kommentaren din <3

      Svar
  9. Disco

     /  22. januar 2014

    Jeg vil ikke slutte å stikke innom bloggen, og er veldig glad på dine vegne når jeg leser at du blir bedre for hver dag som går! Tiltross for at jeg aldri har kommentert tidligere. Selv var jeg like langt nede som deg for noen få år siden, og vet at dersom jeg klarte det så vil du gjøre det også. Det at vi er jevngamle gjør også at jeg kjenner meg godt igjen i dine tanker fra tid til annen.

    Svar
  10. fabiana boujdad

     /  25. februar 2014

    jeg startet og lese denne blogge og jeg kan ikke stoppe.Dete er helt noe ant en sisteplass, det er bedre ;) Skal ikke slutte og lese, aldrig!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: