• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Kryss

På mandag klarte jeg faktisk hele dagen uten å kaste opp. Kryss i boka. Er så sykt stolt av meg selv at jeg lever litt på den gledesrusen ennå. Dette var første kryss på fem og en halv uke.

Jeg skal kjempe for å få til flere oppkastfrie dager, men det er faen ikke lett. Det krever utrolig mye og det er ekstremt slitsomt. Men jeg skal få til flere, det lover jeg.

Hvordan klarte jeg det på mandag? Jeg dropper alltid frokost. Til lunsj spiste jeg en ganske stor bolle med havregryn, mandler og mye annet digg. Følte meg mett, vurderte å kaste opp, men gjorde det ikke. Etter lunsj dro jeg fra jobb til gruppeterapi. Spiste en Atkins-bar på veien. Følte egentlig det var unødvendig, vurderte å kaste opp, men gjorde det ikke. Da jeg kom hjem laget jeg meg middag. Laksefilet som jeg stekte i ovnen med masse frosne grønnsaker. Veldig, veldig godt. Ble passe mett. Tenkte ikke på å kaste opp, men vurderte STERKT en b/p. Jeg klarte å styre unna ved å strikke mens jeg så på en serie. Jeg strikket en genser til niesen min. Holdt hendene opptatt med noe annet enn å spise. Det funket.

Det funket den dagen. Men jeg føler liksom det finnes en ny oppskrift for hver enkelt dag. Det som funker èn dag, funker ikke nødvendigvis neste dag. Jeg må finne hver enkelt dags kode. På mandag klarte jeg det. Det er det som blir utfordrende: å finne disse kodene.

Men nå lever jeg som sagt ennå på den stolte følelsen av å faktisk ha klart en dag uten å kaste opp. Og den følelsen skal jeg ta vare på.

<3

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

11 kommentarer

  1. Dora

     /  24. oktober 2013

    Gratulerer! Nyt den mestringsfølelsen, gudene skal vite at du fortjener den!
    Ha en fin helg.

    Svar
  2. Åh, den følelsen må du ta vare på å huske så kanskje det blir lettere neste gang:) Prøv å skriv opp akkurat hvordan den seiersfølelsen føles og les den når du får lyst å overspise eller kaste opp. <3 1 dag hvor sf ikke styrer er ett skritt i riktig retning.

    Svar
    • Det er helt sant. Ikke alltid like lett å tenke sånn, men det å skrive det ned og faktisk sette ord på den følelsen tror jeg er lurt :)

      Svar
  3. MLB

     /  24. oktober 2013

    Så bra! Glad på dine vegne :)

    Svar
  4. lillianhh

     /  24. oktober 2013

    Gratulerer så mye, det er knall bra gjort!! *stolt* <3 <3 <3

    Svar
  5. Tipp topp,tommel opp :) Vær stolt med verdens beste samvittighet :)

    Svar
  6. Rosa

     /  25. oktober 2013

    Hei Isabella.
    Jeg har lest bloggen din en stund, side opp og side ned. Du skriver så enormt bra om demonene dine. Av og til er det som jeg selv kjenner hvordan de to stemmene og viljen river i kroppen min når jeg leser (selv om jeg ikke har noen form for spiseforstyrrelse). Jeg tror det er fordi du skriver så bra, så direkte og ærlig. Beskriver følelser som man kan kjenne seg igjen i selv om problemene man har ikke er de samme.

    Jeg heie på deg!

    Svar
    • Tusen takk for kommentaren din. Det er fint å vite at folk som ikke sliter med spiseforstyrrelser også leser bloggen min. Setter veldig pris på det du skrev, tusen takk <3

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: