• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Gi meg styrke

Kjære det som måtte være der ute av guder og feer og profeter og troll…

Gi meg styrke til å komme meg gjennom dette helvetet jeg lever i. Gi meg styrke til å takle hverdagen, til å tørre å kjenne på følelser, til å makte å være bare meg.

Hjelp meg å innse at jeg ikke kan løse problemer med mat. Hjelp meg å åpne meg for meg selv. Hjelp meg å ta tak i ting.

Gi meg mer selvtillit. Gi meg mindre sosial angst. 

Gi meg styrke til å klare dager uten b/p. Èn dag til å begynne med, så kanskje flere?

Ikke la meg gi opp. Ikke la meg forsvinne. Ikke la meg tenke at det ikke er verdt det. Ikke la meg tape kampen.

Gi meg styrke, mot, selvtillit, håp, fokus, glede og ro.

Gi meg styrke. Hjelp meg å vinne kampen.

Advertisements
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

10 kommentarer

  1. lillianhh

     /  4. oktober 2013

    <3 <3 <3

    Svar
  2. Ukjent

     /  4. oktober 2013

    Jeg har lest bloggen din en stund. Jeg heier på deg, og jeg håper inderlig du finner styrken og troen på deg selv for ingen fortjener å ha det slik. Begynn i det små. Si en bra ting til deg selv hver dag foran speilet. Det er lov å si det inni seg. Skriv alt ut. Det blir mange sider, men da er det ute, lykke til!

    Svar
    • Jeg har store problemer med å si positive ting til meg selv. Hvertfall nå, nå når jeg merkelig nok vil tilbake til det hølet jeg var i da jeg var på mitt verste (men også mitt tynneste) i slutten av august.

      Men, jeg vet at jeg må begynne å ikke være så streng mot meg selv. Jeg bare tør ikke.

      Svar
  3. <3 <3 <3

    Svar
  4. Hei,
    Dette er første gang jeg leser bloggen din, og jeg må spørre deg om noe. Bor du alene?
    Hilsen bulimiker.

    Svar
    • Hei du! Nei, jeg bor i kollektiv. Ikke akkurat ideelt for en bulimiker, da det skaper utrooooolig mye stress. Samtidig frykter jeg SF skal ta over helt om jeg bor alene, for da har jeg ingen stramme tøyler.

      Svar
  5. Bra å høre at du ikke bor alene, det hadde vært fryktelig katastrofe. Har du tenkt på å flytte inn med noen som kan hjelpe og passe på deg? Foreldre, søsken, en god venn, kjæreste…

    Svar
    • Nei, det er helt uaktuelt. Jeg har mye støtte rundt meg i form av venner og familie, men å ha de rundt meg 24/7 hadde jeg ikke orket. Da hadde jeg følt meg overvåket.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: