• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Du, deilige morgenstund <3

Jeg er for tiden 50% sykemeldt. Jeg trodde jeg skulle bruke den ekstra fritiden til å havne i mitt vanlige mønster med overspising og oppkast, men det har gått overraskende bra. Jeg har begynt å sette utrolig pris på morgenene. De dagene jeg ikke begynner på jobb før på ettermiddagen, de morgenene jeg ikke skal bruke på lege eller psykolog, de morgenene som bare er mine.

Sitte alene på kjøkkenet. Tenne et lys. Drikke te. Lese. Meditere. Slappe av. Kikke ut av vinduet. Og når tiden er inne: spise.

Jeg har blitt flink med frokost. Eller, egentlig er det lunsj, for jeg spiser det ikke før i 12-tiden. Har blitt hekta på frukt og bær med yoghurt og mager cottage cheese. Og, jeg topper det til og med med linfrø, chiafrø og mandler (klapp på skulderen).

Disse stundene er så fantastiske. Jeg føler meg som meg. Jeg føler meg frisk og full av energi. Jeg føler meg klar for å ta fatt på dagen. Jeg smiler.

Jeg prøver å få denne gode følelsen til å vare utover dagen, men den forsvinner som regel på ettermiddagen. Den gode, deilige følelsen glir sakte over til å bli et monster, som roper, skriker, befaler og ødelegger. Jeg vet monsteret kommer om noen timer, det gjør det hver dag.

Men nå, akkurat nå, er jeg bare meg <3

Advertisements
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

3 kommentarer

  1. Nyt de morgenene. Også håper jeg at de snart sprer seg utover ettermiddagen også :-) Ha en god helg og kos deg med litt ekstra cottage chees😊😊

    Svar
  2. Dora

     /  20. september 2013

    Ja, ta vare på den stunden og deg selv:)
    Ha en god helg!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: