49,5.
Jeg trodde jeg skulle bli glad. I stedet tenker jeg at det skulle da bare mangle. Det er jo dette som er forventet av meg. Det er jo dette jeg gjør, det er dette jeg er god på, så det skulle da bare mangle. Jeg må jo gjøre jobben skikkelig, jeg må følge reglene.
Hadde jeg ikke klart det derimot, hadde jeg ligget og vippet rett over 50, da hadde «følelsene» kommet. Sinne, frustrasjon, sorg. Hva hadde vært galt med meg da? Da hadde jeg jo feilet i den ene tingen jeg faktisk er god på, og da hadde jeg vært mislykket, da!
Evig kamp 
MLB
/ 31. august 2013Hei…
Jeg har lest hele bloggen din, og fulgt med deg over lang tid…men, nå ble til og med jeg faktisk trist.
Har vært der selv, men det er ingen bragd har jeg skjønt nå.
Isabella
/ 1. september 2013Jeg har fått så mange advarsler med «Stopp mens du ennå kan!», «Tro meg, du blir aldri fornøyd!» osv, men de har gått inn det ene øret og ut det andre, noe som jeg tror er veldig normalt for folk i min situasjon. Selvsagt skulle jeg ønske nå at jeg hadde hørt på hva de faktisk sa, men jeg vet også at det var umulig.
Realist
/ 31. august 2013Synes du burde være mer kritisk til va du faktisk publiserer på bloggen. Er mange som sliter med det samme som deg, og når du da skriver om vekten din og nedgangen «fórer» du de andre som er syk. Har selv anoreksi og vet hvordan det er, men det kommer en dag du bare må få øynene opp. Hvis du føler at det er «forventet» av deg å være så tynn og veie så lite, så må du nok ta det på din egen kappe, da det kun er du som skriver denne bloggen. Ingen ser opp til de som er vandrende kleshengere, heller motsatt. Har vært flere kilo mindre enn du er nå, og kunne ikke sitte en gang. Fikk liggesår på rygg, rompe, knær, rygg. Det gjør vondt å tenke på. Alt var vondt på den tiden, og alle snakket om hvordan jeg så ut. Måtte flytte hjem på pikerommet, min egen mor måtte dusje meg fordi jeg ikke klarte stå så lenge om gangen. Tenk på konsekvenser! Har enda ikke fått menstruasjon tilbake og blir mer og mer benskjør for hver dag som går uten. Har vært sykemeldt i snart ett år, for å kunne bli «friskere», det er verdt det å gå opp i vekt og ikke minst bli normal igjen! Vil ikke si stakkars osv osv, for det er kun deg selv som kan vende dette!
Isabella
/ 1. september 2013Hmm, jeg tror du misforstår meg litt. Jeg er fullt klar over at det bare er jeg som kan vende dette, jeg skriver ikke for å få sympati og «stakkars deg», og jeg tar helt klart alt på min egen kappe (hvor har du det fra at jeg skylder på noen andre??).
Når det gjelder triggende innlegg så vil de alltid være der. Folk blir trigget av så mye forskjellig og det er umulig å ha en blogg som denne uten at den kan virke triggende på folk. Men, det er dere som oppsøker denne bloggen. Noen av dere finner den inspirerende og interessant og leser den for å vite mer om hvordan jeg har det med min SF og lære mer. Og noen av dere leser den kanskje nettopp for å bli trigget. Min erfaring er at triggere finnes OVERALT! Om noen har oppsøkt denne bloggen og finner det jeg skriver triggende, men fremdeles ønsker å fortsette å lese den, da er det deres ansvar. Det finnes så utrolig mye nettsider og blogger der ute som kan virke triggende på alle måter. Jeg har hatt perioder hvor jeg aktivt har oppsøkt disse sidene selv. Men nå er jeg der at jeg velger stort sett å la vær. Men det er opp til MEG.
Jeg kan ikke være barnevakt for alle dere der ute som vil eller ikke vil, bør eller ikke bør lese bloggen min. Det funker ikke sånn. Man må ta ansvar for seg selv. Om noen finner denne bloggen triggende og fortsetter å lese, er dette mest sannsynlig mennesker som også oppsøker andre triggende nettsider (vil jeg tro?). Og det er det ikke min oppgave å stanse.
Jeg skriver i første rekke for meg selv, ikke for dere. Og som jeg har skrevet før så er denne bloggen null verdt for meg om jeg må sensurere det jeg skriver.
Jeg er for tiden ekstremt opptatt av tallet på vekten. Jeg tenker på det hele tiden, hvordan jeg kan få det til å bli lavere, lavere, lavere. Og det er derfor jeg skriver om vekten, fordi jeg må skrive om det jeg tenker på, det som opptar meg. Og nå er det vekt. Kropp og utseende er ikke så viktig, bare vekten.
Forhåpentligvis får dere også være med på min reise mot å bli frisk. Jeg vil jo dele min historie, og om dere skal få innsyn i min vei mot å bli frisk, må dere også vite hvordan jeg har det nå når jeg er på mitt verste.
Håper dette ga litt mening :)
<3
Realist
/ 1. september 2013Skjønner at du har funnet deg et tall du vil til, men du må innse at det er ikke noe grønnere på den siden. Du må prøve å tenke fornuftig, tenke fremtid!
Blir ikke trigget av dine innlegg nå, men hadde jeg vært innom din blogg for ett år siden så hadde det vært en annen sak. Jeg veier nå 20kg mer enn når jeg var på mitt tynneste, og jeg kan med handa på hjerte si at det er 20kg med lykke! Har fått næring intravenøst og spist som en hest for å komme meg hit, og ja, det har vært dritskummelt til tider, men fortsatt så verdt det.
Personlig så tror jeg ikke du kommer deg noen vei så lenge du velger å skrive din blogg. Jeg måtte kutte ut alt som heter Internett for å ha sjans til å bli frisk, og bare med det var jeg på god vei! Prøv å se på thinspo bildene med nye øyner, det er ikke så fint som jeg en gang trodde.
Isabella
/ 1. september 2013Jeg kommer nok ikke til å kutte ut internett, det blir litt for stort steg for meg. Og jeg kommer til å fortsette å blogge også, fordi jeg kan og fordi jeg vil :)
Det med thinspo er ikke så aktuelt for meg nå om dagen. Jeg har begynt å innse hvor tynn jeg er, og vil finne motivasjon til å bli frisk. Og den finner jeg ikke ved å se på bilder av slanke, «perfekte» jenter.
Men jeg vet at bare veien til å finne motivasjon er uendelig lang, og da tør jeg nesten ikke tenke på veien til å bli frisk. Jeg beundrer deg fordi du har klart det. Å ta til vettet, tørre å legge på deg og få en sunnere kropp. Det er virkelig beundringsverdig, det håper jeg du tar til deg.
Odyne
/ 31. august 2013Oppdrag utført – men så er det ikke bra nok likevel. Aldri bra nok. Kjenner meg igjen..
Isabella
/ 1. september 2013Det er trist, men likevel godt å vite at jeg ikke er den eneste. Takk for at du følger bloggen min, Odyne :)
Trine
/ 7. september 2013Kan dette være et vendepunkt for deg? Du ser kanskje at det vil være meningsløst å sette et nytt og lavere mål, for du vet at om du når det så vil du fortsatt bare føle det samme som du føler nå. Det finnes ikke noe mål den veien, kun sykdom.
Jeg er en av dem som har syntes det har vært veldig interessant og lærerikt å følge bloggen din og lese dine tanker, men nå blir jeg bare skremt og trist. Du har kommet så langt ned i egen spiral at du trenger hjelp for å komme deg opp igjen – jeg vet du allerede får hjelp av en god psykolog og lege, men det har ikke vært nok. Jeg håper du får plass på det senteret du pratet om tidligere og får ordentlig hjelp og oppfølging til å bli frisk.
Isabella
/ 7. september 2013Hei Trine!
Jeg prøver å se på denne vanskelige perioden i livet mitt som kun en ‘periode’. At det skal gå over, at det kommer et vendepunkt. Kanskje det er nå? Det vet jeg ikke. Men jeg vet at ting kommer til å snu, jeg bare trenger litt hjelp til å snu det.
Veldig hyggelig at du har fulgt bloggen min. Jeg skjønner at du kan bli skremt og trist av å lese hvordan jeg har det nå for tiden, men det er dessverre realitet. Jeg er, som du sier, langt inne i en spiral, men så snart jeg får litt krefter og motivasjon skal jeg kjempe meg ut igjen. Jeg lover :)
Jeg skal begynne i gruppeterapi nå, samtidig som jeg skal fortsette å gå til psykologen og fastlegen. Samtidig har jeg kollegaer, venner og familie rundt meg som virkelig støtter meg. Så jeg føler vendepunktet er nær ;)
<3
hardt arbeidende
/ 10. september 2013Følelsen av at ingenting er godt nok er helt fæl. Jeg vet akkurat hvordan det føles. Var selv i samme situasjon for et år siden. For meg kom vendepunktet ikke når jeg innrømte ovenfor andre at jeg var syk, vendepunktet kom når jeg ovenfor meg selv klarte å innrømme det. Når jeg selv så meg i speilet så jeg ikke lengre etter forbedringspotensiale. Det er hver dag en kamp om å holde ode over vannet. Terapien hjelper meg.
Uansett så vil jeg bare si at jeg skjønner hvorfor du skriver blogg. Er deilig å få dele tankene og jeg tror det er sunt.
Isabella
/ 10. september 2013Hei du!
Så utrolig bra at du er på bedringens vei! Dere som legger igjen slike kommentarer gir meg virkelig håp <3 Takk!