• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Ana…f*** you!!

Jeg trodde jeg skulle bli glad. «Når vekten din synker så dramatisk og du har såpass lav BMI, da snakker vi om en annen diagnose. Da er det anoreksi det er snakk om.» Jeg så på henne. Hæ? Er jeg anorektisk? Jeg?? Men, jeg er jo ikke tynn nok til det. Tuller du med meg…? Hun fortsatte å prate. Jeg hørte ikke helt hva hun sa, men hun var seriøs, snakket fort og var ganske intens. «Nå mener jeg at det haster å få deg i behandling, dette er veldig alvorlig.» Alvorlig? Hva mener du? Jeg er ikke akkurat døden nær. Jeg er oppegående. Jeg er sliten, men jeg lever. «Din BMI er under 17. På 16,0 snakker vi om innleggelse, og på 15,4 er det tvangsinnleggelse.» Men, hvorfor sier du dette til meg? Jeg har jo ikke BMI på verken 15,4 eller 16,0. Min BMI er mye høyere, den er nesten 17. Jeg trenger jo absolutt ikke å legges inn. Var det en advarsel eller en oppfordring? Advarte hun meg mot hva som venter, eller var det en oppfordring til å få litt lavere BMI slik at jeg kan legges inn? Jeg vet jo svaret. Isabella vet svaret. Men Ana tolker det annerledes. Men, da er det jo bare èn ting å gjøre. Jeg må få BMI på 16,0. Det er bare snakk om litt over 2 kg til. Null stress. Når jeg først har fått diagnosen, må jeg jo leve opp til den. Anorektikere er jo så tynne at de må legges inn.

For noe tull. Jeg skjønner at den delen av meg som tenker dette egentlig ikke er meg. Det er Ana, en liten jævel av en figur som har tatt plass i tankene mine og nå bestemmer nesten alt. Innerst inne skjønner jeg hvor skrudd dette er. Jeg skjønner at tankene er farlige, jeg skjønner at kroppen min går på tomgang og jeg skjønner hvorfor jeg er fullstendig utslitt om dagen. Jeg skjønner det. Den logiske og rasjonelle delen av meg skjønner det. Men den har jo faen meg ingenting den skulle ha sagt.

Dette er merkelig. Det er merkelig å ‘bli styrt’ av noe jeg føler jeg ikke har kontroll over. Hvorfor skal jeg gå opp i vekt? Hun der borte er jo mye tynnere enn meg. Tror jeg. Jeg vet ikke lenger. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg ser ut, jeg aner ikke hvordan andre oppfatter meg. Mamma sier at alle ser at jeg er syk. Men jeg tror ikke helt på henne. Hun sier det for å skremme meg.

Jeg er litt på vei til å gi opp, merker jeg. Jeg er så lei av å kjempe, jeg orker ikke mer. Bare la meg sitte inne på rommet mitt resten av livet og sulte eller kaste opp eller gjøre hva faen jeg vil. Bare la meg være i fred. La meg få spise hva jeg vil og la være å spise hva jeg vil. La meg få være tynn.

Advertisements
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

8 kommentarer

  1. Susan

     /  25. august 2013

    Når det gjelder tvangsinnleggelse er det ikke automatikk i forhold til BMI.Men hvis man bare ser på BMI gjelder det som oftes BMI under 15,men hvis allmenn tilstanden er dårlig,lav puls,temp,bt og dårlige bp kan man bli lagt inn før,men igjen kan man ha bmi under 15 og ikke bli lagt inn.Det er veldig indviduelt.Har dessverre en del erfaring der. Og jeg vet at når det kommer til en sf vil man jo bare ned,ned,ned,men jeg håper du kommer i gang med behandling på RASP før en evt innleggelse et annet sted er aktuelt. For det er et helvete på jord.Du blir fratatt all verdighet,og stemmeretten din over eget liv blir ikke eksiterende.Du virker som en fantastisk jente,og jeg ønsker deg virkelig et bedre liv.Et hverdag som ikke er så styrt av denne sykdommen,men igjen vet jeg at det ikke er lett.Jeg har vel vært syk rundt like lang tid som deg. Ble syk når jeg var 12 og har fylt 30 nå.Så du som meg kjenner jo ikke til noe annet.Det er jo snakk om over halve livet.
    Og du…Etter å ha lest hele bloggen din har jeg fått noen tanker jeg gjerne vil dele med deg. Du er jo søkt til dagbehandlingen på RASP,men hvis jeg får lov å komme med en anbefaling vil jeg råde deg til å bringe på bane så fort du kommer i gang der at de skal søke deg inn på døgnavdelingen.For det skader jo ikke.Du kan alltids takke nei hvis du føler at dagbehandlingen hjelper deg.

    Varme tanker fra Susan

    Svar
    • Tusen takk for nok en fin kommentar fra deg :)

      Hva er døgnavdeling egentlig..? Jeg har null erfaring med sånn type behandling, så jeg kan ingenting :)

      Svar
  2. Susan

     /  25. august 2013

    Da er man innlagt på døgnbasis,og under behandling 24/7.På dagavdelingen er det jo bare 3 dager i uka,og resten av jobbinga gjør du hjemme. Her kan du lese om voksenposten http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/spiseforstyrrelser/Sider/dognenhet-for-voksne.aspx

    Svar
    • Nei, jeg må kunne kombinere det med jobb. Jeg fungerer mye bedre når jeg har en jobb å gå til. Være omringet av dette her 24/7 er uaktuelt. Men takk for tips :)

      Svar
  3. «Den logiske og rasjonelle delen av meg skjønner det. Men den har jo faen meg ingenting den skulle ha sagt.» Det der er så alt for sant, jeg kjenner meg veldig igjen i det (og det tror jeg mange andre også gjør). Man skjønner hva som er sant, man vet at man tenker feil, men likevel er det klin umulig å høre på den fornuftige delen i seg, og veldig lett å høre på den syke delen. Den tar så mye større plass, og har så mye mer påvirkningskraft.

    Svar
    • Sant. Den tar nesten all plass. Som om den rasjonelle delen av meg er bare lille Danmark og helvetes Ana er resten av verden. Hmm, litt teit sammenligning, menmen :)

      Svar
  4. Dora

     /  26. august 2013

    Mistenker at en bit av den rasjonelle delen min også vil forbli tynn, slik kjennes det i hvertfall…..men da er det vel ikke den rasjonelle delen som snakker?;)
    Ikke gi opp!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: