• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Blood

Da jeg kastet opp i går, kom det blod. Lange, tynne striper med lyst, ferskt blod. Det har ikke skjedd før og jeg ble skremt. Jeg burde vel nesten ha regnet med det. Har kastet opp utrolig mye i det siste, og det har vært mye mat som egentlig er veldig vanskelig å kaste opp, sånn som knekkebrød, pizza, kjeks, ting som er litt for tørt. Ikke bra. Har vel skrapt opp spiserøret mitt eller noe.

Men, hell i uhell: jeg har ikke kastet opp i dag! Turte ikke det. Føler halsen min måtte få en pause. Det føles veldig rart å bare ha spist i hele dag uten å ha kastet opp. Selv om jeg bare har spist rundt 720 kcal, føles det som altfor mye. Jeg skjønner selv at det ikke er det, innerst inne, men følelsen av å spist for mye er overveldende.

Skulle ønske jeg klarte enda en dag uten å kaste opp, men jeg tror faktisk ikke jeg klarer det. Feil innstilling, I know, men noen ganger merker jeg det bare. Så i morgen blir en tøff dag.

Advertisements
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

4 kommentarer

  1. Selv om to dager uten er bedre enn en dag, så er en dag likevel veldig bra! Synes ikke du skal tenke så mye på at du mislykkes i å klare to dager, men heller fokusere på at du faktisk klarte én!

    Svar
    • Ja, faktisk. Stolt av at jeg klarte gårsdagen uten oppkast og har lyst til å klare i dag òg :)

      Svar
  2. Pass på deg selv (jadda, veldig lett å si det, veldig vanskelig å gjennomføre). Er nok lurt å la halsen og kroppen få en pause :)

    Svar
    • Ja, jeg prøver å fokusere på sunnhet, men det sier stopp et sted. Jeg vet at jeg ødelegger kroppen min, på alle måter, men det er en liten jævel inne i meg som bare gir faen :)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: