• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

«Nå har du blitt tynn, jenta mi»

I halvannen uke har jeg reist litt rundt og hilst på venner og familie. Noen jeg ser titt og ofte og noen jeg ikke har sett på noen år. Alle skulle absolutt kommentere kroppen min.

«Nå ser jeg du har gått ned mer i vekt» – Min bestevenninne, vet om spiseforstyrrelsen.

«Jøss, så…liten du har blitt» – Venninne, ikke sett på nesten et år.

«Nå har du blitt tynn, jenta mi» – Mamma

«Du har jo blitt en del tynnere siden sist jeg så deg» – Venninne av Mamma.

«Du har blitt veldig tynn» – Min tante, ikke sett på mange år.

Ville de sagt det samme om jeg hadde blitt tykk? «Jeg er du har gått opp i vekt», «Så tjukk du har blitt». Hva er det som gjør at det er greit å kommentere èn type kropp, men ikke en annen? Er det fordi «idealet» nå for tiden er å være tynn, så da blir det et kompliment å si noen har blitt tynnere fordi da er de nærmere idealet?

Jeg blir ikke lei meg når noen sier jeg er tynn. Men hele denne greia med å fokusere på kropp og kommentere andres kropper, uansett om det er godt ment, er det ikke dèt som er en del av problemet i vårt moderne samfunn? At utseende, kropp og størrelse skal bety mer enn personlige kvaliteter og ferdigheter?

Dette er tanker jeg sitter igjen med, tanker som har kvernet i hodet mitt de siste dagene.

Kjør debatt :)

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

8 kommentarer

  1. MLB

     /  17. juni 2013

    Jeg tror folk kommenterer når folk har blitt tynnere for å ytre en form for bekymring. I noen tilfeller er det nok sjalusi og med i bildet, men hovedsakelig tror jeg det er fordi man liker å se på mennesker som har en «behagelig kroppsform. Når man ser noen som ikke svarer til forventningene så sier man det.
    Hvis de hadde syntes du så ut som de forventet, ville de kanskje ikke sagt noe.

    Men, har man gått mye opp i vekt vil nok ikke folk kommentere det fordi det er mer tabu å si at noen har lagt på seg. Da tenker jeg ikke på «oi, nå er jeg normalvektig..jøss så tykk jeg er nå» – vekt! :-)

    Svar
    • Sant, sant. Det er vel når ting ikke er som man hadde trodd at man føler behov for å kommentere. Men jeg syns likevel det er ille at folk skal legge seg så opp i andre menneskers vekt, selv om det er et uttrykk for bekymring. Det hjelper jo ikke på det ene eller andre å kommentere noens vekt og kropp.

      Svar
  2. iiiiii

     /  17. juni 2013

    Jeg lider også av spiseforstyrrelser (anoreksi/bulimi) og kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver her inne. Enig med deg i at jeg ikke blir lei meg når de kommenterer på at man er blitt tynnere. Dessverre trigger dette meg med å ville bli enda tynnere, og med tanke på å bli kvitt spiseforstyrrelsene syntes jeg at ingen kommentarer er det beste. Særlig folk som vet om problemene burde unngå å kommentere vekt. Slik kan jeg unngå å bli trigget hvertfall :)

    Svar
    • Ja! Jeg blir også veldig trigget av det. «Jasså, du syns jeg er tynn nå? Bare vent…» Det har nesten samme utfall som om noen skulle kalt meg tykk, merkelig nok.

      Svar
  3. dora

     /  17. juni 2013

    Enig med MLB.
    Dessuten er jo vektnedgang ofte et naturlig tegn på mang slags fysisk og psykisk sykdom ( tror ikke det er så mange, som forbinder økt vekt med f.eks. kreft eller spiseforstyrrelser).
    Tenker at det er en naturlig del av menneske-sinnet , og reagere med bekymring på det.

    Bortsett fra det, har du hatt en fin ferie? Håper det:)

    Svar
    • Om man tror kraftig vektnedgang er et tegn på sykdom, bør man vel hvertfall ikke kommentere det, tenker jeg. Men folk har jo en tendens til å åpne munnen før de vet hva de skal si.

      Miniferien min var veldig fin :) Fikk truffet mye venner og familie. Etterlengtet :)

      Svar
  4. Susan

     /  18. juni 2013

    En ting er den veien. Ikke at jeg liker kommentarer,men det verste (syns jeg i hvertfall) er når jeg får kommentarer når jeg har jobba meg oppover fra syklig undervekt som følge av behandling,og folk forteller meg at nå ser jeg godt ut. At jeg har fått mer farge i kunna,at jeg ser sunnere ut,at jeg ikke er like skrapa osv. For det jeg (les anoreksien) hører er at nå har jeg blitt feit.

    Svar
    • Huff, ja, den skjønner jeg. Folk mener det jo godt når de sier «Nå ser du virkelig sunn og frisk ut!», men man tolker det som «Nå har du virkelig blitt feit!». Det er vanskelig dette her, fordi jeg skjønner at folk ikke mener å fornærme, men det er liksom hele dette fokuset på hvordan man ser ut som jeg syns er provoserende.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: