• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Pizzamareritt

I går var jeg på 3. dagen uten b/p, jeg hadde allerede satt et kryss i kalenderen og skrevet her at jeg hadde klart 3 dager uten b/p. Så spiste jeg pizza. Bare litt over ett stykke Grandiosa, men det var nok. Jeg hadde så lyst til å kaste opp, men det ville bety at jeg både måtte stryke vekk krysset i kalenderen og skrive her at jeg ikke klarte det likevel. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg var frustrert. Hadde egentlig lyst til å hive i meg resten av pizzaen, og en til, og en til, og en hel kjele med makaroni med smør og ost. Og alt annet jeg fant. Men da måtte jeg kaste opp etterpå, noe som også betydde å stryke ut krysset jeg så stolt hadde satt i kalenderen en halvtime tidligere. Det var et grusomt dilemma, jeg var sint. Jeg løp rundt i leiligheten og veide frem og tilbake. Skal, skal ikke? Satt med posen foran meg, klar til å kaste opp i. Hva i helvete skal jeg gjøre? Prøvde så vidt å kaste opp litt, men det var for tørt, jeg hadde ikke drukket nok vann. Jeg så ned på kroppen min, hvordan den ble større. Hvordan lårene ble tykkere og tykkere, hvordan magen este ut. Hjernen min føltes som en tornado, rommet snurret, gulvet beveget seg.

Så våknet jeg. Gjennomsvett og andpusten. Det hadde vært en drøm, et forferdelig mareritt. Jeg var sliten og jeg var kvalm. Det var som om jeg faktisk hadde spist pizza, ikke bare drømt det.

I dag har jeg virkelig ikke matlyst. Har hvertfall ikke lyst på pizza.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

2 kommentarer

  1. lisaelskerarvid

     /  31. mai 2013

    😃Klemmer til deg

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: