• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Isabella vs. Mia vs. Ana …fight!!!

Er det ett ord som ikke har noe med bulimi å gjøre, så er det ‘stabilitet’. Selv om mine tanker rundt kropp, vekt, mat, spising, oppkast, fasting og slanking går igjen, endrer mine ‘metoder’ seg stadig. Jeg har bulimi. Det vil si at jeg overspiser og kaster opp, hvis man skal se veldig enkelt på det. Men hodet mitt virrer fram og tilbake fra bulimi til anoreksi som en pendel.

Bulimiske tanker går i hva jeg skal spise; hvor jeg skal spise; hva jeg skal handle; hvor mye jeg skal handle; hva jeg skal kjøpe ferdig og hva jeg skal lage; hvor jeg skal kaste opp; i hva jeg skal kaste opp; når de jeg bor med er hjemme; hva jeg rekker å lage meg på kjøkkenet mens de er ute, osv.

Anorektiske tanker går i hvordan jeg kan unngå å spise; hvor lite jeg kan klare meg på; hvordan jeg skal slutte med denne overspisingen; hvor mye jeg kan gå ned i vekt på så og så lang tid; hvilke nettsider kan gi meg best tips til fasting; hvor finner jeg de beste thinspo-bildene; hvilken diett kan jeg klare å følge; skal jeg teste ‘Skinny Girl Diet’, ‘ABC-diet’ (Ana Boot Camp) eller ‘2468 Diet’; skal jeg faste i morgen; hvordan kan jeg klare meg på bare 500 kcal i morgen osv.

For tiden er tankene mine ekstremt anorektiske. Jeg tenker på fasting, dietter og vekt. Jeg ser på bilder av tynne jenter og tenker på hvor fin jeg hadde vært om jeg ble så tynn. Det er det eneste som virrer oppi hodet mitt. Det er bråk, det er mas. Som om 50 stemmer roper så høyt de kan «Du er ikke tynn nok, du er ikke bra nok, ikke spis!». Stemmen til Ana. Den rasjonelle meg – den virkelige Isabella – har mistet stemmen. Bare lav hvisking. «Ikke hør på de….. Ssshhhhh….. Du er bra nok…..». Men det er så lavt, så lavt at det blir umulig å høre under det øredøvende Ana-bråket.

Så Ana vant igjen. I dag igjen. Ana har fått meg til å følge enda en av hennes planer. ‘Skinny Girl Diet’. Jeg begynner i morgen. Så holder jeg på så lenge Ana har overtaket. Aner ikke hvor lenge det blir. Sannsynligvis tar Mia over igjen en eller annen gang i løpet av morgendagen, men det er jo lov å håpe. Isabella har ikke sjangs, hun er for svak.

Advertisements
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

4 kommentarer

  1. Lise

     /  30. mai 2013

    Hei, kjære deg.

    Jeg har lest bloggen din i et par måneder nå, og selv om jeg ikke sliter med noen som helst spiseforstyrrelser, så blir jeg helt oppslukt i det du skriver. Syns det er ufattelig trist at du har slitt med problemene dine i så mange år, og jeg får så veldig lyst til å hjelpe deg. Er utdannet psykolog, noe jeg aldri trodde jeg skulle greie når jeg var i min verste periode med problemer.

    Selv har jeg opplevd tunge ting i livet mitt på andre arenaer, ting jeg aldri trodde skulle bli bra igjen, og ting som på det tidspunktet virket helt håpløst og uhelbredelig. Likevel fikk jeg redningen min og fant veien ut av mine problemer gjennom mine egne tanker.

    Din sykdom ligger jo i tankene dine, alt starter og slutter der. Et evig tankespinn som er umulig å unngå. Har du hørt om boken «The secret?» Den handler om at du kan styre livet ditt gjennom tankene dine. Litt klisjé, men jeg lover deg at det fungerer. Nøkkelen er at du må VIRKELIG tro at det skal virke. Det er kun DU som kan få deg selv ut av denne sykdommen, du må tro på deg selv og at du kan klare det. Jeg VET at du kan klare det, du må bare vite det selv.

    Hovedproblemet ditt med denne sykdommen er at du tror du mislykkes allerede før det er et faktum. Du skriver ofte at det hadde vært utrolig fint med så og så mange kryss i kalendere etter hverandre, for så å skrive (og tenke) at det kommer aldri til å skje. Og vips, det skjer ikke. Du må styre livet ditt igjennom tankene dine! Tro meg, du må gi det en sjanse. Og nei, det er ikke lett. Det er faktisk noe av det vanskeligste som finnes, men det gjelder å tenke positivt og ikke gi opp, men fortsette til du er i mål med å forandre din måte å tenke på, for det skjer. Jeg lover deg, «Isabella»! Jeg ser den sterke viljen din som av og til titter frem, men du stenger henne ute igjen før hun rekker å ta sin plass. Vær så snill å les boken «The secret», det gjorde jeg og jeg har aldri hatt det bedre. Har mange pasienter som har fått et helt fantastisk liv etter at de etter mye arbeid har greid å knekke koden, og de har vært veldig langt nede. Håper virkelig du tar tipset mitt, for dette er redningen din. Du må bare tro det, og du må tro på deg selv og at dette kan du klare! Jeg heier på deg, stå på videre!

    Hilsen «Lise».

    Svar
    • Hei Lise :)

      Så utrolig hyggelig at du tok deg tid til å legge igjen en så lang og fin kommentar. Jeg leste den med et smil om munnen :)

      Jeg vet det ligger i hodet mitt, men noe av mitt problem er at jeg ikke vil NOK. Jeg vil bli frisk, men ikke på bekostning av lav vekt. Og jeg er redd for å miste bulimien, fordi dette er noe jeg lener meg på bl.a. når jeg er ensom.

      Jeg leste ‘The Secret’ for noen år siden og likte den virkelig godt, selv om jeg tror man må ta det med en klype salt. En del av eksemplene der var litt for konkret, spør du meg ;) Men hovedbudskapet – at man kan oppnå alt hvis man virkelig tror at man klarer det – det er viktig. Og jeg er veldig enig. Men det er «Isabella» som er enig, ikke «Mia», og når «Mia» har overtaket har dessverre ikke «Isabella» så mye hun skulle ha sagt… :/

      Men jeg jobber meg saken. Nettopp ferdig med vurderingssamtaler på RASP nå, så krysser fingrene for at jeg får plass der.

      Igjen, tusen takk for lang kommentar og takk for at du leser bloggen min :)

      Klem

      Svar
      • Lise

         /  31. mai 2013

        Hei igjen!

        Jeg har selvsagt full forståelse for din sykdom, og jeg vet virkelig at dette ikke er en enkel sak. Og når du nevner «The Secret» og de konkrete eksemplene, så er jeg selvsagt helt enig. Den er satt på spissen, og veldig «amerikanisert». Budskapet i boken er likevel, som du sier, utrolig viktig. Og det gjelder å ta kontroll over sine tanker. På samme måte som bulimien har tatt overhånd på deg. Skjønner at du føler en form for «trygghet» ovenfor sykdommen, den har jo vært en del av deg halvparten av livet ditt.

        Håper og tror av hele mitt hjerte at du finner veien ut av sykdommen, og jeg har gjennom bloggen din sett hvor utrolig smart, viljesterk og bevisst du faktisk er når «Mia» ikke har overtaket. Jeg har aldri før sett disse viktige egenskapene så sterke med en person som sliter med spiseforstyrrelser før. Og det at du har søkt hjelp og prøver så godt du kan, det står det virkelig respekt over. Du vil kunne utrette mye i livet uten «Mia», hun er der kun for å trekke deg ned og si at !dette klare du ikke, du er ikke verdt noen ting!. Det er HUN som ikke er verdt noen ting, og du er verdt så utrolig mye mer enn det du selv føler og tror.

        Jeg heier på deg, og jeg kjenner jeg blir oppriktig stolt hver gang du får ett kryss i kalenderen. Kommer til å følge bloggen din til den dagen du får overtaket, for det er jeg overbevist om at du får.

        Ha en fin dag, kjære deg.

        Svar
        • Åh, tusen tusen takk! You made my day! Vet ikke om det er fordi jeg nettopp har kuttet løk eller fordi jeg ble så rørt av din kommentar, men nå renner tårene her :)

          Du har så rett. «Mia» vil meg bare vondt, men hun er veldig manipulativ ;)

          Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: