• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Lack of motivation

Siste kryss i kalenderen var 4. mai. Det er over en uke siden. Jeg har så lyst til å få et kryss igjen snart. Liker å tro at jeg skal greie det i dag, men så tenker jeg på all binge-maten jeg har liggende og mister litt motet. Det er så vanskelig når det er tilgjengelig. Det bare ligger i skapet mitt og venter. Makaroni, saus, kjeks, sukker, mel, smør, sjokoladepålegg. Mmm, så mye godt. Akkurat nå frister jeg ikke på noe av det, da. Sånn er det alltid om morgenen. Jeg sitter her med en svær kopp grønn te og tenker at ‘i dag skal jeg klare det!’.

Skulle ønske at sånn jeg føler meg om morgenen, kunne jeg følt meg hele dagen. Tom, småkvalm, lite matlyst, motivert. Men etter som timene går, ødelegges alt det. Jeg må til slutt ha noe mat, og tomheten forsvinner. Etterhvert forsvinner også småkvalmen og dermed kommer matlysten tilbake. Og når matlysten er på topp, er motivasjonen på bunn.

Ting jeg skulle gjort for en uke siden, har jeg planer om å gjøre i dag. Blant annet å pakke bort vinterklærne og finne frem sommerklærne. Men jeg har liksom ikke ork, ikke overskudd. Jeg vet at det er den eneste tingen jeg gjøre i dag, likevel får jeg ikke gjort det. Jeg blir sittende i sofaen på rommet mitt med Mac’en på fanget. Hele dagen. Sjekker blogger, nettsider. Noen ganger kan jeg sitte i mange timer og se på såkalt thinspo. Det er en norsk blogger som er like høy som meg, men som veier under 50 kg. Hun har så fantastisk fin kropp! Jeg kan sitte og stirre på bildene hennes i lang tid og drømme om å se sånn ut. Bare 5-6 kg til. Søker på kjendiser, prøver å finne ut hva de veier. Victoria’s Secret-modellene, Victoria Beckham, Olsen-tvillingene, Nicole Richie. Søker på slanketips, dietter, fastetips. Søker på nettsider og forum som er pro-ana/pro-mia. Ignorerer den delen i meg som vet at dette er skadelig. Den delen som vil at jeg skal gripe dagen, gjøre noe konstruktivt, være sosial. Den delen som forsvinner mer og mer. Den delen vi kan kalle Isabella.

Advertisements
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: