• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Søndag

Hva jeg skulle bruke søndagen til:

  • Rydde og vaske rommet.
  • Vaske klær.
  • Finne frem sommerklærne.
  • Pakke bort vinterklærne.
  • Ha en kompis på middag.
  • Kryss i kalenderen.

Hva jeg brukte søndagen til:

  • En hel (stor) kjele makaroni.
  • En pakke bearnaisesaus med ekstra smør.
  • En hel brownieskake.
  • Ca. 20 hjemmelagde muffins, med smør og sukker på.
  • To store Stratos-sjokoladeplater.
  • En pakke digestive-kjeks med smør og sukker.
  • To pakker nudler.
  • En liten bakebolle full av havregrøt med smør, honning og sukker.
  • En stabel med pannekaker, med sukker og syltetøy.
  • Avlyste middagen med kompisen min.
  • Ikke noe kryss i kalenderen.
Advertisements
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

8 kommentarer

  1. Gjest

     /  5. mai 2013

    Hater når det skjer :( <3

    Svar
  2. stå på, så vil det en dag bli bedre!! <3 Du viser gang på gang at du er sterkere en sykdommen, og tilbakefall og feil er helt naturlig… Jeg har tro på deg! <3

    Svar
  3. dora

     /  6. mai 2013

    Roma ble ikke bygd på en dag, ikke gi opp, du har allerede tatt tak i mye!
    Heier på deg:)
    klem

    Svar
  4. Birgitte

     /  7. mai 2013

    Alle kan snuble når veien er humpete! Jeg er sikker på at du klarer å overvinne dette :) Stå på videre, og husk at tilbakefall er naturlig! – samtidig må du huske på å ikke bruke «normalt med tilbakefall» som unnskyldning til mer b/p.. -der har jeg selv vært!
    Jeg har troa på deg!

    Svar
    • Jeg samarbeider tett med legen min og vi snakker mye om å godta tilbakefall. Jeg har så utrolig mye regler i hodet mitt, regler jeg må følge, så det å godta et tilbakefall og tanke «jaja» er noe jeg faktisk jobber med. Bruker det ikke som en unnskyldning, men som en naturlig del av en prosess.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: