• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Bra og dårlige dager

Laderen til Macen min er ødelagt, så det er litt begrenset hvor ofte jeg får skrevet her nå. Forhåpentligvis får jeg skaffet en ny lader i løpet av uken. På en måte har det vært litt deilig å ikke ha noe Mac også. Litt befriende. Før satt jeg om kveldene og så på «Gossip Girl» mens jeg heiv i meg mat uten en gang å tenke. Nå har jeg hatt hvertfall to dager med b/p uten noe å se på (kan ikke akkurat sitte foran tven i stua med de andre). Det var faktisk ganske stressende, men det tror jeg var fordi det eneste jeg kunne konsentrere meg om var maten. Jeg ble mer bevisst hva jeg puttet i munnen. Jeg så mengdene. Og jeg kjente når nok er nok. Når jeg hadde spist en her kjele med makaroni med bearnaise over, to pakker sjokoladekjeks med smør og sukker, to pakker mariekjeks med sjokoladepålegg, en pakke müsli med melk og syltetøy og en bolle med havregrøt med smør og sukker, da var det nok. Selv om jeg hadde mer mat igjen. Vanligvis slutter jeg ikke før det er tomt. Nå har jeg mat liggende i skapet, klart til neste b/p.

Det har vært mange bra dager, og mange dårlige. De dårlige er så sykt dårlige, men de bra er også så sykt bra. I går var en bra dag. Var hos en kompis etter jobb og spiste middag. Sunne fullkornswraps, med kyllingfilet, mager cottago cheese, tacosaus, agurk og tomat. Sykt godt. Jeg koste meg. Spiste tre store wraps. Kastet ikke opp etterpå. Kryss i kalenderen. Et smil.

Jeg prøver å gå inn for å være mer sosial, slik legen og psykologen vil. Jeg legger planer og prøver å fylle opp dagene mine. Det er enklere å unngå b/p når jeg har planer med andre. De dagene jeg ikke har planer på kvelden, blir jeg stressa, for jeg vet at da er veien til b/p så utrolig kort. I kveld har jeg ingen planer. Så jeg er stressa. Men jeg har en plan for hvordan jeg skal unngå b/p i dag. Jeg skal faste.

Siste måltidet mitt i går var middagen kl. 18:00. Jeg satser på en 24 timers faste, og skal ikke spise før kl. 18:00 i kveld. Jeg skal drikka masse vann og te, og litt Cola Zero/Light. Det går fint. Klokken 18:00 skal jeg kose meg med en kyllingfilet og brokkoli. Dette går bra. Dette skal bli en bra dag. Nok et kryss i kalenderen.

I februar hadde jeg 2 kryss. I mars hadde jeg 2 kryss. I april hadde jeg 10 kryss! Det går fremover. Planen for mai er mer enn 10. Kanskje 15? Klarer jeg 15, blir jeg sykt glad. Det er jo halvparten av alle dagene. Må ikke ha for høye mål, men det er lov å håpe.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

10 kommentarer

  1. Silje

     /  1. mai 2013

    10 dager i april?? Så sinnssykt bra :D Jeg VET du klarer mer en 10 i mai! Jeg heier på deg :) Du er FLINK!!

    Svar
  2. mitthemmeligejeg

     /  1. mai 2013

    10 dager er mye, jeg blir så utrolig imponert, og så lenge du står på for å klare flere er jeg 100% sikker på at du vil klare flere i mai. Jeg er imponert, du er utrolig flink :)

    Svar
  3. Jente88

     /  1. mai 2013

    Hei!

    10 dager er utrolig bra!! Tror ikke jeg har like mange i april..
    Men i mai skal det bli flere!! Jeg heier på deg :)

    Men du..? Vil du virkelig bli kvitt spiseforstyrrelsen? Hindrer den deg ikke mye i livet sånn ellers?
    Vil du ikke innerst inne få et nogenlunde normalt forhold til mat, selv om det måtte innbære å gå opp noen kg i vekt?

    Håper du får en god 1.mai!

    Svar
    • Hei du. Godt spørsmål, som er veldig vanskelig å svare på. «Mia» vil ikke opp i vekt, hun vil være tynn for enhver pris. Men «Isabella» vil bli frisk, koste hva det koste vil. Nå høres jeg schizofren ut, men det føles nesten som jeg har en engel og en djevel på hver skulder i full drakamp. Så jo, jeg vil bli frisk, men uten å legge på meg :)

      Svar
  4. dora

     /  2. mai 2013

    Lykke til!
    Kanskje du kan invitere noen på middag og? Så er i hvertfall en kveld «opptatt»:)
    Stå på!

    Svar
    • Hei du! Ja, jeg har funnet ut at å lage og spise middag sammen med noen er smart. Så i går laget jeg middag for kjæresten min og fikk kryss i kalenderen :) I dag skal jeg ha en kompis på middag.

      Svar
  5. Hei:)
    Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelse, så jeg kan ikke forestille meg hva du går igjennom. Det må være grusomt at en sykdom har så stor kontroll. Men du kan klare det… :)
    Fortsett å fokuser på ting som gjør deg glad og får deg til å føle deg bra, fremfor hva som får sykdommen til å føle seg bra. Jeg tror nok du har masse andre fine ting i livet ditt som er verd å ta vare på. Og ting som er viktigere enn kg, BMI og andre «onder», som i bunn og grunn er helt ubetydelig i forhold til å ha et lykkelig liv.
    Når du føler deg dårlig, så er det jo ikke deg… Sykdommen er ingen identitet, og definerer overhodet ikke den personen du er… Husk på det.
    Jeg heier på deg, og håper du kan fortsette å lage kryss, helt til det ikke finnes flere bøker å skrive i.
    – eller, at du til slutt klarer deg uten dem:)

    Svar
    • Hei Stine!

      Tusen takk for lang kommentar. Jeg setter veldig pris på at folk som ikke selv har en spiseforstyrrelse leser bloggen min.

      Jeg bruker navnene «Mia», «Isabella» og noen ganger «Ana» for å beskrive hvor mye kontroll en sf faktisk kan ha. Når jeg skriver om «Mia» mener jeg den delen av meg som bulimien styrer, dvs. alt som har med mat, kropp, vekt, helse, utseende å gjøre. «Isabella» er den virkelige meg som egentlig ikke bryr seg om ting som dette, men setter pris på de små tingene i livet, prøver å se det positive og være fornøyd med det man har. «Isabella» vil at «Mia» skal dra til helvete, «Mia» vil det samme om «Isabella» ;)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: