• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Finding the right path.

Klarte det ikke i dag heller. Etter en sunn middag klarte jeg ikke få tankene bort fra at jeg hadde ris, saus, havregryn, smør og ost tilgjengelig. Altfor mye neimat til at jeg klarer å styre meg. Kjempet hardt for å la vær, men til slutt når man er punkt hvor man bare må gi etter. Det ble knekkebrød med smør og ost, to boil-in-bag-risposer med carbonarasaus (ikke den beste komboen, men det var det jeg hadde) og en bakebolle med havregrøt. Faktisk ikke på langt nær så mye som jeg pleier å spise, men det var nok til å tilfredsstille mitt b/p-behov. Skjønner ikke hvorfor jeg kjøper inn så mye ris om dagen, det er merkelig nok utrolig vanskelig å spy opp…

Vurderte å gå bort på Lime-butikken og kjøpe meg en Grandis og noen berlinerboller etterpå, men det klarte jeg la vær. En liten seier der i hvertfall. Applaus for meg.

Jobb igjen i morgen. Helgen har gått fort, altfor fort. I morgen er det på med masken igjen. Smile, skravle, hjelpe til. Etter jobb skal jeg trene. Blir sikkert ikke så lenge, som vanlig, men litt er bedre enn ingenting. Må prøve å komme inn i en god treningsrytme igjen.

Skal til psykologen i lunsjen i morgen. Er spent. Sist time var jo legen med også, så alt var litt rart og anspent. Vi skal forhåpentligvis snakke litt om veien videre i morgen. Håper vi finner ut hvilken sti jeg skal velge. Føler jeg må få noen svar snart. Ting må bli bedre. Jeg kan ikke lenger vandre rundt i mørket og håpe at noen leder meg på rett sti. Jeg må se stien selv og vite omtrent hvor den ender.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

8 kommentarer

  1. Sender deg gode tanker og ønsker deg en flott uke!

    Svar
  2. A

     /  8. april 2013

    Håper du får en fin uke tross de vanskene som du måtte støte på. Bare ha det i hodet at dette her vil bli bedre tross alt det negative som skjer.

    Svar
  3. Morten

     /  8. april 2013

    Nei, det må da finnes noe bedre å kaste opp enn ris :) Uansett, så er jeg sikker på at du blir bedre. Garantert. Verdifull som du er, så er du for fin til å kastes bort :)

    Svar
  4. Morten

     /  8. april 2013

    Har lest en del av dine tidligere innlegg, fra før du ble syk igjen, mens du ble syk, osv sov. Av det jeg har sett der, så VET jeg at du er en helt fantatisk jente – derfor MÅ du bare bli frisk. Det er bare sånn det er, en naturlov, som tyngdekraften :)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: