• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Flying out of hell

Har nå gått èn uke uten noen medisiner og det har vært et rent helvete. Humørsvingninger, høyt og lavt, deprimert, ensom, trist, tom, våkner hver natt og er gjennomsvett, masse vondt i hodet, ikke noe overskudd, og ja, vi må ikke glemme lørdagen. Rett og slett en uke hvor jeg har følt meg helt på bunnen.

I dag var jeg hos legen igjen, endelig. Og heldigvis(!!!!!!!!) får jeg begynne på medisin igjen. Skal ta en halv pille de første fire dagene og så gå over til en hel. Jeg gleder meg helt sykt til å sluke den bittelille halve pillen i morgen tidlig. Forhåpentligvis starten på bedre tider.

En liten del av meg håper jo også at pillen skal hjelpe meg å bli tynn igjen. Ja, jeg vet det er en tullete tanke, men jeg kan skylde på sykdommen min, så hah! :) Men det var da jeg begynte på medisin sist at jeg begynte å gå så veldig ned i vekt. Og jeg vil ned igjen til 54,5 kg. Det 3 kg til. 3 usle kilo. Det må gå greit, vel?

PS! Takk til dere som gidder å ta dere tid til å legge igjen støttende kommentarer. Jeg bryr meg i utgangspunktet ikke så mye om om jeg har lesere og får kommentarer og sånt, men det er utrolig hvor mye disse små ordene hjelper på en dårlig dag. Så takk <3

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

2 kommentarer

  1. Kristine

     /  31. mars 2013

    Jeg vet ikke om det er et godt eller vondt tegn at du ikke har blogget på evigheter… Håper så inderlig det går bedre med deg!

    Svar
    • Hei! Jeg har vært hos mine foreldre i påsken, hvor eneste internett-tilgang var mammas iPad og ville ikke blogge fra den. Skal skrive i morgen ;)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: