• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Enorme mengder med mat

Var en tur hos legen i dag for bl.a. å måle blodtrykk (som var lavt, 85) og ta enda en blodprøve. Vi snakket litt om hvordan jeg overspiser og hva jeg faktisk spiser. Hun ble sjokkert over hvor mye mat jeg kan spise i èn binge. Jeg nevnte det jeg spiste i går, som bl.a. var et helt brød ristet med smør, majones og servelat, 16 hjemmebakte boller, 1,5 pakke havregryn som jeg laget havregrøt av med masse sukker på, èn pakke puffet ris med melk og syltetøy. Og masse bananer, sjokolade og litt andre småting. Kan godt hende det var noe mer også, men det husker jeg ikke. Hun ble, som sagt, sjokkert, og det er jo ikke så rart. Det er helt enorme mengder med mat.

I dag har jeg vært hjemme fra jobb. Selvsagt spist masse. Et helt brød i dag også, med smør, majones og servelat, endel smågodt-sjokolader, en hel form full av hjemmelaget mac & cheese (sykt mye mat!) og to store skåler med havregrøt med masse sukker.

Det er enorme mengder mat som går ned, og det er ekstremt mye penger som går rett ut av vinduet for å tilfredsstille mitt matbehov. Jeg vet jo jeg må gjøre noe, men jeg klarer ikke…

Advertisements
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

2 kommentarer

  1. HbN

     /  4. april 2013

    Jeg beundrer ærligheten din…virkelig! Jeg tviler på om jeg hadde klart å være så ærlig som du ;) Mye av det du skriver har jeg trøbbel med…trøbbel med å forstå, tror jeg.
    Jeg skulle ønske så mye mere, bedre for deg…det må være sinnsykt slitsomt å gå med alle tanker om mat,vekt,BMI osv…Jeg ønsker deg alt godt fremover…Og du, av og til kan tanken på å ende livet, faktisk være det eneste som holder oss i live :)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: