• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Plettfri hardware, defekt software

Sitter på kjøkkenet med frokosten. En svær bolle smoothie, som jeg bare har klart å spise halvparten av, og en stor kopp sort kaffe. Har vært opp siden litt over åtte i dag, gått til Tøyen, vært hos psykologen, gått tilbake. Nå, 4,5 t etterpå, var det tid for frokost. Det er perfekt sånn. Liker å vente en stund etter jeg har våknet med å spise. Det føles bedre, det smaker bedre. Smoothie-mosen min ble altfor stor i dag, så venter litt med den andre halvparten. Utrolig at most frukt og grønnsaker kan mette  mye. Herlig.

Skal på jobb kl. 17. Usikker på hva jeg skal gjøre med middag i dag. Enten kan jeg spise shiratakinudler med grønnsaksstappe før jeg drar på jobb, men da blir jeg sulten igjen i løpet av kveld og må spise minigulrøtter. Eller så kan jeg ta med meg en salat på jobb og spise senere. Men når jeg spiser et stort måltid på jobb har jeg lettere for å ty til fristelsen og overspise etterpå. Tror det blir alternativ nr. 1.

I matplanleggingsboken min denne uken har jeg skrevet «Bare kom deg gjennom stengevaktene på mandag og tirsdag, så burde resten av uken gå greit!» Klarer jeg disse to dagene uten b/p, blir jeg SYKT stolt!

Timen hos psykologen i dag gikk fint, men kommer alltid derfra med hodet fullt av tanker. Hun er så flink til å sette ting i perspektiv og se sammenhengene. Jeg snakket om at matfokuset blir mer og mer altoppslukende. Det er nesten det eneste jeg tenker på, det tar all tiden min, det stjeler tid fra andre, det føles som en fulltidsjobb som opptar alle tankene mine døgnet rundt. Jeg tenker mat konstant. Når jeg er hjemme, når jeg er på jobb, når jeg skal sove, med èn gang jeg våkner, når jeg er med venner, når jeg er med S., når jeg er hos psykologen. Min oppmerksomhet er aldri 100% hos de jeg er med. Jeg føler jeg er falsk. Jeg føler at jeg bedrar folk, spesielt S. Han tror jeg er en frisk, sunn, oppegående jente. Det er bare fasaden. Jeg føler softwaren min er defekt. Jeg føler folk ikke fortjener å forholde seg til mine problemer, og hvertfall ikke S. Ikke Mamma og Pappa, ikke venner. Og ikke psykologen. Jeg tar opp unødvendig plass. Jeg vil ikke være til bry. Men utad smiler jeg til verden, er hjelpsom, hyggelig, imøtekommende, utadvendt, ressurssterk, frisk, sunn, positiv, blid. Hardwaren min er uten en skramme. Men softwaren fungerer ikke lenger.

Advertisements
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: