• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

THE UGLY TRUTH

NB! TRIGGENDE INNLEGG, OG EKLE BILDER.

Herregud, jeg spiser og spyr uten stans om dagen. På jobb i går; masse brød med smør og sukker, med smør og honning, med smør og brunost, med smør og salami, kake, potetgull, til og med salat spydde jeg opp igjen fordi det var for mye olje på. Fikk opp det meste, følte meg tom. Skulle til S. etterpå og så på kino. Hos S. spiste jeg en Skyr yoghurt. På kino skulle jeg egentlig ikke spise noe, men ga etter for fristelsen og kjøpte en liten popcorn som jeg spiste det meste av. Prøvde å spy det opp etterpå, men det var ikke så lett på et kinotoalett mens S. ventet utenfor. Så det ble i magen min.

I dag tidlig hadde jeg ett knekkebrød med kaviar og et kokt egg. Da jeg kom hjem fra S. laget jeg meg en liten smoothie. Så var det på´an igjen. Jeg tenkte ikke en gang, jeg bare fant fram knekkebrød, smør og sukker. Og spiste. Tom for smør, stjal av de jeg bor med. Spy, spy, spy. Mer mat. Yoghurt med syltetøy, honning og noe frokostblanding jeg stjal fra en av de jeg bor med. Spy, spy, spy. Og spise mer. Knekkebrød med syltetøy, med leverpostei, med ost, med kaviar. Og verst av alt; makrell i tomat. Hvor ille er det når man begynner å overspise på makrell i tomat!?

Spy, spy, spy…

Nå sitter jeg på rommet og tygger tyggis for harde livet. Gruer meg til i kveld. Skal jobbe. Jeg har så lyst til å være sterk!! Skal ha shiratakinudler med grønnsaksstappe til middag. Sunt og lite kalorier. Hvis jeg klarer å ikke spise noe på jobb i kveld, kanskje bare ta en boks Cola Light, så kanskje det ikke blir så ille å gå på vekten igjen i morgen…

BULIMI ER LANGT FRA GLAMORØST, SOM MANGE TROR. DET ER EKKELT. MAN GJØR EKLE TING, TING MAN SKAMMER SEG OVER. SELV OM DETTE ER VELDIG PRIVAT FOR MEG, HAR JEG LYST TIL Å LEGGE UT ET PAR BILDER. THE UGLY TRUTH. 

JEG TROR DET ER VIKTIG Å VISE HVA DETTE EGENTLIG HANDLER OM. HVOR ILLE DET ER. DERE ANDRE SOM HAR SF SYNS KANSKJE IKKE DETTE ER SÅ ILLE, MEN FOR MEG ER DETTE SOM SAGT EKSTREMT PRIVAT. DET ER BILDER AV MIN STØRSTE HEMMELIGHET: BULIMIEN.

Kastet opp i en isboks i dag. Måtte bruke fingrene.

Kastet bl.a. opp i en isboks i dag. Måtte bruke fingrene.

To brødposer og èn isboks. Tipper det er rundt 3 liter. Min hverdag, mine damer og herrer!

To brødposer og èn isboks. Tipper det er rundt 3 liter. Min hverdag, mine damer og herrer!

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

5 kommentarer

  1. Kjenner at det gjør vondt i magen av å se bildene. Befinner meg i samme situasjon og som du skriver det er langt i fra glamorøst. Sf er et helvete bokstavlig talt. Håper at det blir bedre for deg med tiden.

    Svar
    • Tusen takk, godt å føle man ikke er alene :) Jeg syns det er kjempeviktig å vise hvor ille ting kan være. Jeg tror det er mange som tror anoreksi og bulimi er sånne fancy ting som Hollywood-stjernene driver med. Men det er ikke fancy, det er rett og slett helvete.

      Svar
  2. Jenny

     /  10. august 2013

    Hvorfor kan du ikke kaste opp i do?

    Svar
  3. Jente 15

     /  20. mars 2014

    jeg skjønner hvordan du har det, har spydd ut maten nå i 2 år, det er det beste jeg vet. jeg får vodt av andre som liter med det samma fordi det gjør vondt. og jeg sliter med det.
    jeg syns du burde søke hjelp, selv om du ikke vil det så ville du angret om noen år når du ligger på sykehuset!
    stay strong, det er det jeg gjør hver dag

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: