• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

«Hjem» etter jobb

Drar til hjembyen min for å besøke foreldrene mine etter jobb i dag. Det blir så godt å komme «hjem» igjen. Jeg slapper så av når jeg er der. Mamma og Pappa skal jo på jobb, så jeg har hele huset for meg selv på dagtid. Skal bare ligge på sofaen og lese hele dagen :) Også blir det fint å være med folk på kvelden, så det blir lettere å unngå en b/p. Cravingsene kommer alltid på kvelden.

Er litt bekymret for middagen, da. Hva Mamma kommer til å lage, hva jeg føler jeg må spise. Pappa snakka noe om en fiskesuppe, noe jeg elsker og har alltid ansett som ja-mat. Men nå er det nei-mat, altfor mye fløte. Håper vi skal ha noe kjøtt eller fisk med grønnsaker og saus ved siden av. Det er det beste. Da kan jeg kjøre på med grønnsaker og bare ta bittelitt saus.

Er også litt bekymret for at Mamma og Pappa kommer til å påpeke kroppen min. Da jeg var hjemme i jula, hadde jeg gått ned 4-5 kg og de syns jeg var blitt tynn. Nå har jeg gått ned enda 5 kg. Håper ikke de sier noe, for jeg vet ikke hvordan jeg skal svare.

En liten del av meg har lyst til å snakke litt mer med Mamma og Pappa om spiseforstyrrelsen, for jeg er desperat etter at de skal forstå litt bedre. Men samtidig syns jeg det er så innmari vanskelig å prate om. Det er lettere på telefonen. Menmen, jeg får se.

Ah, wish me luck.

Advertisements
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

3 kommentarer

  1. Hvordan tok foreldrene dine vektnedgangen og valg av mat?

    Svar
    • Gikk mye i store kjær, men da Mamma så meg i bare singlet kommenterte hun at jeg hadde blitt tynn. «Nå må du ikke bli tynnere». Maten gikk greit. Selv om det ble endel b/p nå mens jeg var hos de, gikk middagene hvertfall greit. Måtte slakke litt på reglene mine :)

      Svar
  2. Hvordan tok foreldrene dine vektnedgangen og valg av mat?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: