• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Lies, lies, lies

Jobb i dag var et slit. Sykt mye å gjøre. Da jeg kom hjem, traff jeg på hun ene jeg bor med i gangen. Hun så på meg.

«Går det bra, eller?»

«Jada, jeg er bare sykt sliten.»

«Jeg syns du er mye sliten for tiden, får du i deg nok mat?»

«Jada, jeg spiser masse. Er bare sliten nå fordi det var så mye å gjøre på jobb i dag.»

«Du må bare si fra hvis det er noe du vil snakke om…?»

«Neida, alt er fint. Jeg er bare litt asosial for tiden, jeg har sånne perioder. Derfor jeg bare sitter på rommet mitt hele tiden.»

«Men får du i deg alt du trenger av vitaminer og sånn? Protein?»

«Ja, er du gal. Det er bare at jeg har litt sånn hang-up´s på grønnsaker om dagen, det er det eneste jeg har lyst på. Og der er det jo masse vitaminer. Og jeg spiser cottage cheese, og på jobb i dag spiste jeg kylling, så jeg får i meg proteiner. Og jeg tar c- og d-vitamin hver morgen.»

«Okay… Si fra hvis du vil prate, da.»

Litt løgner. Hvite løgner, kaller vi det. Men jeg spiste kylling på jobb i dag, og jeg tar c- og d-vitamin hver morgen. Det er sant. Men måtte lyve litt. Hun var bare bekymret, men jeg oppfattet det som maaaaas. Just let me be.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg bodde alene, så folk kunne slutte å bry seg.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: