• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Ana, is that you…?

Jeg sier ikke jeg har utviklet anoreksi. Det har jeg ikke, det vet jeg. Jeg er nemlig for tjukk til å kunne ha anoreksi.

Men noe har skjedd og jeg vet ikke helt hva. Jeg går ned i vekt, men det blir aldri nok. Det går ikke fort nok. Min BMI er nå på 18. Noen nettsider sier at under 18,5 så er man undervektig. Men jeg ER ikke undervektig. Ingen som ser meg, vil tenke at jeg veier for lite. Jeg gjør ikke det. Jeg kan fint gå ned hvertfall 5 kg til, uten å se ut som et skjelett, kanskje til og med 10.

Kroppen min, fysikken, skremmer meg ikke. Det som skremmer meg er tankene og handlingene mine.

  • Jeg tenker mat hele tiden. Konstant.
  • Tenker på hvor lite jeg kan spise, hvor lenge jeg kan vente til neste måltid.
  • Googler «pro-ana», «pro-mia», «how to be skinny», «fettforbrennende mat» osv osv.
  • Er på pro-ana/pro-mia-nettsider. Er aktiv på forum.
  • Ser på thinspo.
  • Spiser nesten bare frukt og grønnsaker.
  • Spiser ting som ikke smaker godt fordi det er sunt, f.eks. selleri og grapefrukt.
  • Unner meg ingenting, får dårlig samvittighet hvis jeg spiser mandler.
  • Blir kvalm av å se nei-mat, på tv eller på butikken.
  • Har gått ned snart 10 kg, men får helt angst av å tenke på å gå opp igjen 1 kg.
  • Andre sier jeg er tynn, at jeg ser bra ut, men jeg tenker selv at jeg kan bli tynnere, tynnere, tynnere.
  • Jeg rettferdiggjør det jeg driver med, at det er sunt, bra for meg.

Dette er da ikke normalt. Jeg er ikke frisk, jeg ser jo det. Men denne utviklingen her skremmer meg, samtidig som jeg er veldig stolt av meg selv. Det var hit jeg alltid ville, jeg klarte det! Jeg klarer å la vær å spise.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Det er akkurat det du beskriver som er anoreksi! Du vil aldri føle deg tynn nok til diagnosen. Jo mer du går ned i vekt, jo mer vil du synes du trenger å gå ned. Få hjelp i tide!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: