• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Obsession

Jeg er litt ute å kjøre nå, jeg vet det. Har snart gått ned 10 kg. Spiser så lite som mulig. Anser et glass Pepsi Max som et måltid. Veier meg daglig og vekten gir utslag på humøret. Sitter i timesvis på nettet og ser på slanketips, slankeprogrammer, pro-ana/pro-mia, thinspo, oppskrifter, kalorioversikter osv. Virkelig altså, i timesvis. Tenker mat konstant. Ikke mat som i «Åh, jeg har lyst på det og det og det», men mer «Hvor lite kan jeg klare meg med i dag, tro?» og «Hvor mange kalorier er det i selleri?». Ligger våken om kvelden fordi jeg tenker på mat. Ligger i sengen og kjenner på hoftebeina mine som stikker mer og mer ut, og jeg blir mer og mer stolt av meg selv. Får en god følelse når jeg klarer å kjenne ryggraden min. Blir ekstatisk av alle klærne som plutselig er for store.

Det har blitt en obsession. Jeg skjønner det. Jeg er bevisst. Men jeg klarer ikke stoppe. Det er jo så enkelt å gå ned i vekt. Det jeg alltid har drømt om. Det kjennes som en drøm går i oppfyllelse. Snart er jeg en av de tynne jentene.

Men jeg er ikke undervektig. Jeg ser ikke utsultet ut. Jeg ser ikke usunn eller syk ut. Jeg er ikke Fotballfrue-tynn. Ribbeina mine stikker ikke ut. Beina mine er ikke knokler. Kinnbeina mine er godt skjult under runde kinn. Jeg tror selv at jeg klarer å stoppe før det går helt ut av kontroll. Jeg vil ikke bli helt utsultet. Jeg vil bli «modelltynn» ;) Sånn som på thinspo-bildene mine.

Dette er pent:

Dette er ikke pent:

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: