• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Willpower <3

Hver morgen når jeg våkner (og noen ganger kvelden før), planlegger jeg i hodet mitt hva jeg kan spise i løpet av dagen. Hva som er tillatt, hvilken mengde, når jeg skal spise, hvor lite jeg kan klare meg med. Og jeg blir så utrolig glad inni meg og full av energi hvis jeg klarer å holde planen min! Det er en herlig følelse å komme hjem etter 8 timer på jobb og ALL SPISING har gått etter planen. Da føler jeg meg flink, sterk og glad. Veldig glad. Det føles nesten som jeg blir helt rusa på min egen viljestyrke.

Men jeg spiser ikke sånn sykt lite. I dag hadde jeg en klementin til frokost, en avocado og litt kyllingfilet til lunsj og nesten en hel pose minigulrøtter som jeg gikk og knasket på hele dagen. Til middag hadde jeg en liten bolle gulrotsuppe og 2 små brødskiver med skinke og ost som jeg varmet i microen. Hmm… Når jeg skriver det her, ser jeg jo at det ikke er så voldsomt mye, men det føles passe.

Ferdig med å spise for i dag. Middagen er i gang med å forbrennes og jeg kjenner den karakteristiske sulten-etter-maten-følelsen i magen, som jeg alltid kjenner en halvtimes tid etter et måltid. Gode følelsen, bare bli der du. Rumle, rumle, det kjennes godt, det er et godt tegn. Du er sterk, Isabella, det er derfor magen din rumler. Rumle, rumle, rumle.

Skjermbilde 2013-01-07 kl. 19.28.00

Advertisements
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: