• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Julemiddag

I går kveld fikk jeg ikke sove. Jeg lå og tenkte på julemiddagen på julaften. Jeg begynte å gråte.

Vi har ribbe. Feit, ekkel ribbe. Jeg elsker egentlig ribbe, men tanken på alt det fettet, gjør meg kvalm. Ribbe med poteter, surkål, rødkål og feit, brun saus. Jeg lå å tenkte på hvordan jeg skulle forsyne meg, hva jeg skulle spise, hva jeg skulle la ligge igjen, hva jeg skal gjøre når de andre stirrer, hva jeg skal si når de andre spør. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke klarer å spise en normal julemiddag.

Tror det blir til å snike seg ut på kjøkkenet og spise litt minigulrøtter og agurk innimellom, og heller prøve så godt jeg kan å late som jeg spise masse ribbe, poteter, surkål, rødkål og ekkel saus.

Jeg ser for meg tallerknen. En tallerken full av brun gugge. Ingen farger. Bare brunt. Fett. Skal jeg liksom spise det?

Fy søren, som jeg gruer meg…

Veide forresten 58,3 kg i dag. Vekten går nedover. Nå veier jeg over 10 kg mindre enn jeg gjorde på mitt tyngste (for mange år siden). Jeg kan ikke annet enn å være stolt. Bra dag dette her. I går hadde jeg gått opp i vekt, det ble ikke en bra dag. Men i dag, i dag blir en bra dag.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: