• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Willpower

Har gått noen dager nå og spist så lite som mulig. Har alltid vært veldig glad i mat og glad i å spise mat, og jeg har virkelig hatet sultfølelsen. Men det virker som noe har forandret seg.

I hele dag har jeg bare spist 2 hjemmelagde knekkebrød med et tynt lag smør, 2 skiver Jarlsberg på hver og 2 agurkskiver på hver, en Skyr, og en salat av 2 tomater, litt paprika, litt agurk, litt minigulrøtter og en avocado. Dette er kanskje 1/3 av mengden mat jeg vanligvis ville spist.

Har vært mye sulten, men sultfølelsen er verst ca. 15-20 minutter etter jeg har spist noe. Når jeg har vært sulten en stund, legger jeg ikke merke til det lenger.

Føler meg stolt. Merkelig. Endelig klarer jeg å spise lite. Føler en enorm viljestyrke. Jeg klarer det. Jeg klarer noe.

Veier meg hver morgen. Blir kjempeglad hvis jeg veier mindre enn dagen før. Blitt skuffet hvis jeg veier mer.

Når jeg skriver det her, skjønner jeg at det er helt på jordet. Men jeg liker det. Jeg vil jo bli tynn! Om det er dette som må til, så får det heller være.

Har ikke overspist og spydd på over en uke. Det er også ganske bra til å være meg. Har ikke lyst lenger. Tanken på usunn mat gjør meg kvalm.

Skal til psykologen igjen i morgen. Kommer ikke til å fortelle om sultingen min. Jeg er redd hun vil prøve å få meg til å slutte med det og det vil jeg jo ikke. Nå har jeg jo endelig funnet noe jeg klarer.

Advertisements
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: