• Isabella

    Det er egentlig ikke navnet mitt, men et av navnene mine foreldre vurderte å kalle meg. Det jeg kunne vært. Det jeg kanskje hadde blitt.

    Født i 1984, bor i Oslo, oppvokst i en mindre by.

    Har hatt bulimi fra jeg var 14 år. Nå er jeg 30.

    Her deler jeg mine tanker rundt den evige kampen med Mia og Ana. Mine seire og mine tap.

    Les mer om min fortid under "Min historie" i menyen øverst.

    ***

    Bildene og teksten på siden min kan virke provoserende og/eller triggende. Dette er ikke hensikten. Jeg prøver å uttrykke hva som foregår i hodet mitt og hva jeg tenker på både gjennom bilder og tekst. Denne bloggen har ingen nytte for meg om jeg må sensurere det jeg legger ut. Forlat bloggen om du blir provosert eller trigget.

  • Arkiver

  • Siste innlegg

  • Kategorier

  • Mest leste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Skriv inn din e-post-adresse her for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via e-post.

    Bli med 54 andre følgere

  • bloglovin
  • Bloggurat

Seanse

Det gikk ikke. Jeg klarte ikke la vær. Faen. Mislykket.

En time siden:

Sitter og tenker på sjokoladen i kjøleskapet. Mørk sjokolade. Sunn. Jeg kan jo bare ta èn bit. Og litt mandler. Da trenger jeg ikke spy etterpå. Jeg tar en bit og litt mandler. Føler jeg må få det opp igjen. Og når jeg først skal ha det opp igjen, kan jeg like gjerne spise litt mer.

Jeg spiser. Jeg spiser og spiser og spiser. To hele sjokoladeplater og over halve posen med mandler. Tenker på at jeg må spise mest mulig nå som jeg skal spy uansett. En liten stund vurderer jeg å gå på butikken og kjøpe en stor, usunn, lys sjokolade. Sånn siden jeg nå skal spy uansett… Men hvis jeg går på butikken rekker noe av det jeg har fått i meg nå å bli fordøyd til jeg er tilbake, så det går ikke. Fortsetter å spise til jeg er tom for sjokolade. Tenker ikke på annet. Innimellom drikker jeg vann, så det skal bli enklere å få opp etterpå. Sjokolade legger seg som seige klumper i magen og vannet hjelper å bryte de opp, og gjør det enklere å presse det opp spiserøret.

Gjør meg klar for doskålen. Setter opp håret med en klype, så det ikke skal komme spy på det. Fyller en vannflaske og tar med inn på badet, så jeg kan skylle munnen innimellom og fylle på i magen når det er vanskelig å få opp. Vasker hendene, så de er klare til å stappes i munnen. Lener meg over doskålen. Først prøver jeg å få opp så mye jeg kan uten å skyve fingrene i halsen. Jeg har en teknikk på å klare å spy av meg selv. Det kommer opp endel, men det begynner å bli vanskelig. Så jeg putter to fingre i munnen og skyver de bak for å få til brekninger. Det er ikke alltid like lett, da det virker som kroppen min er så vant til det at den ikke alltid reagerer på å få fingre i halsen. Men etterhvert kommer det brekninger. Jeg spyr og spyr. Stopper innimellom for å ta litt vann. Skyller munnen, svelger, småhopper litt for å blande det i magen (hjelper sikkert ikke). Så er det på´an igjen. Jeg holder på til jeg begynner å få opp enten masse magesyre eller rester fra forrige måltid, så jeg vet jeg har fått opp alt.

Hele spyseansen tar 10-12 minutter. Etterpå føler jeg lettelse og skam. Tom innvendig, både fysisk og mentalt.

Jeg drikker vann. Vasker hendene, skyller bort sjokolade og slim, bruker såpe for å få bort magesyrelukten. Ser meg i speilet. Rødsprengte øyne. Stygg. Men hvertfall ikke tjukkere. Jeg skyller ned i toalettet og tørker av setet, der hvor det har kommet litt sjokoladerester.

Mislykket.

Advertisements
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: